Hjerteinfarkt

Hjertesvikt

Ved hjertesvikt fører strukturelle eller funksjonelle forandringer i hjertet til utilstrekkelig minuttvolum og/eller økte fylningstrykk. Ejeksjonsfraksjonen kan være redusert eller bevart. Under følger en oversikt over årsaker, symptomer, behandling og bivirkninger ved hjertesvikt.

Vi skiller mellom høyresidig og venstresidig hjertesvikt. Ved høyresidig hjertesvikt presses blodet bakover i systemkretsløpet (det store kretsløpet), eller i lungekretsløpet (det lille kretsløpet) ved venstresidig svikt. Dette fører til trykkøkning og væske kan sive fra kapillærene og ut i vevene.

Venstresidig hjertesvikt kan etter hvert påvirke høyre hjertehalvdel, men dette skjer ikke hos alle. Vi snakker også om akutt og kronisk venstresidig hjertesvikt.

Årsaker

  • Koronarsykdom og gjennomgått hjerteinfarkt
  • Hypertensjon (høyt blodtrykk)
  • Klaffefeil (Feil på klaffene i hjertet)
    • Mitralstenose (feil på mitraklaffen som ligger mellom venstre atrie og venstre ventrikkel)
    • Aortastenose (feil på klaffen mellom venstre hjertekammer/ventrikkel og aorta (hovedpulsåren)). Dette er en vanlig klaffefeil hos eldre
    • Mitralinsufissiens (Lekkasje av blod tilbake fra venstre ventrikkel til venstre atrie)
  • Arytmier (atrieflimmer)
  • Kronisk lungesykdom – Cor Pulmonale (Cor= Hjertet, Pulmonale= Noe som har med lungene å gjøre)
  • Innsnevring av hovedpulsåren – Coarctatio aortae
  • Myokarditt (hjertemuskelbetennelse) og andre kardiomyopatier (hjertemuskelsykdommer)
    • Betennelse i hjertemuskelen som kan komme av virus, bakterier, medikamenter eller som autoimmun sykdom (immunforsvaret angriper egen kropp)

Symptomer

Høyresidig hjertesvikt
Hovedsaklig symptomer fra systemkretsløpet (det store kretsløpet)

  • Ankelødemer
  • Venestuvning – Økt trykk i venene, mest synlig i halsvenene
  • Hepatomegali (leverforstørrelse)
  • Splenomegali (forstørrelse av milten)
  • Redusert blodtrykk
  • Nykturi (må ofte urinere på nattestid)

Akutt venstresidig hjertesvikt
Hovedsaklig symptomer fra lungekretsløpet

  • Økt trykk i lungekretsløpet kan føre til væske i lungevev og i alveoler
  • Dyspnoe ved hvile (dypsnoe betyr pustebesvær eller åndenød)
  • Surklende respirasjon
  • Hoste
  • Blodig ekspektorat (materie fra nedre luftveier), gjerne skummende
  • Blek og klam hud
  • Angst og uro
  • Kan gå over i lungeødem og mulig kretsløpssvikt med nedsatt blodtrykk
  • Takykardi (hjertet slår raskere enn normalt men pumper gjerne mindre blod)

Kronisk venstresidig hjertesvikt
Ventrikkelen kan ha svekket sammentrekning, nedsatt evne til å slappe av og fylles, eller begge deler. Størrelsen kan være normal eller økt.

  • Anstrengelsesdyspnoe. Pustebesvær og åndenød ved lette anstrengelser
  • Dyspnoe om natten- Må da ligge med overkroppen hevet.
  • Tretthet
  • Nedsatt matlyst
  • Stuvningssymptomer

Noen får kombinert høyre- og venstresidig svikt, med symptomer fra både lunge- og systemkretsløpet.

Diagnose
Diagnose vil først fremst basere seg på de typiske symptomene som er nevnt over. I tillegg vil det være aktuelt med

  • Blodprøveanalyser
  • Røntgen for å skille sykdommen fra andre sykdommer med lignende symptomer. Da spesielt lungesykdommer
  • Ekkokardiografi er en sentral undersøkelse for å bekrefte og klassifisere hjertesvikt. EKG og natriuretiske peptider (BNP/NT-proBNP) inngår også i utredningen

Behandling
Hensikten med behandling av hjertesvikt er å lindre symptomer, minske faren for komplikasjoner, samt bedre livskvalitet og levetid. Vi kan dele behandlingsmetodene inn i tre grupper; Kosthold- og livsstil, kirurgi og medikamentbehandling.

Kosthold- og livsstilsbehandling

  • Tilpasset fysisk aktivitet og hjerterehabilitering ved stabil tilstand, med hvile ved akutt forverring
  • Tilpasning av livsførsel etter funksjonsnivå
  • Røykestopp
  • Hevet overkropp under søvn
  • Tilpasset diett
  • Unngå høyt saltinntak; væskerestriksjon vurderes individuelt
  • Følg vekt og ernæringsstatus. Rask vektøkning kan være tegn på væskeansamling
  • Eventuelt kutte ned på alkohol
  • Redusere hypertensjon (høyt blodtrykk)
  • Korrigere evt. anemi (for lite hemoglobin i blodet og dermed redusert kapasitet til å frakte oksygen rundt i kroppen)

Kirurgisk behandling

  • Gjennopprette blodsirkulasjonen (revaskularisering) ved bypassoperasjon
  • Ved koronarsykdom: PTCA (PCI) – Perkutan Transluminal Koronar Angioplastikk
    • Ved PTCA bruker man en nål til å stikke gjennom huden og inn i en blodåre
    • Så går man inn i blodåren med plastslanger og vaiere og styrer disse til den trange blodåren som forårsaket koronar- problemet. Man bruker røntgen til å hjelpe å guide frem til riktig sted
    • Forsnevringen utvides med ballong
    • Vanligvis legges en “stent”, som er et slags nett som permanent holder blodåren åpen
    • Trombefjerning brukes bare i utvalgte situasjoner
  • Ved klaffefeil: Klaffeprotese
  • Korrigering av septumdefekter og Coarctatio aortae (innsnevring av hovedpulsåren)
  • Hjertetransplantasjon

PTCA med stent

 

Medisinsk behandling
Medikamentell behandling er nyttig for alle hjertesviktpasienter. De fleste vil bli satt på flere forskjellige medikamenter. Det er gjort mye forskning på dette og gode kombinasjoner av medikamenter brukes ofte istedet for større doser av f.eks et medikament.

Mange pasienter har spørsmål når de får flere forskjellige medisiner. Disse bør tas opp med behandleren. Årsaken til at man f.eks får to eller tre medisiner istedetfor èn, er ofte at kombinasjonen av flere typer medisin i mindre doser ofte har en bedre effekt, og færre bivirkninger enn større doser av en enkelt medisin. I medisinens verden er ikke alltid en pluss en 2. Man kan si at regnestykket ofte kan bli 1+1=3.

Ved hjertesvikt med redusert ejeksjonsfraksjon bygger behandlingen vanligvis på fire legemiddelgrupper, når de tolereres: hemming av renin–angiotensin-systemet (ACE-hemmer/ARB eller ARNI), betablokker, mineralokortikoidreseptorantagonist og SGLT2-hemmer. Diuretika lindrer væskeoverskudd. Opptrapping krever kontroll av blodtrykk, puls, nyrefunksjon og elektrolytter.

Ved bevart ejeksjonsfraksjon har SGLT2-hemmere dokumentert nytte; diuretika og behandling av medvirkende sykdommer er også viktig. Hos utvalgte pasienter vurderes hjertestarter (ICD), resynkronisering (CRT), klaffebehandling eller transplantasjon.

Akutt tungpust, skummende oppspytt eller sirkulasjonssvikt krever rask hjelp. Ring 113 ved alvorlige symptomer.

Les detaljer om hvordan de forskjellige hjertemedisinene virker her

===>>> Neste side: Høyt blodtrykk (hypertensjon)

Faglig oppdatering og videre lesning

Norsk legemiddelhåndbok: Hjertesvikt

Oppdatert 4. november 2026.

Til studentsiden →

Nyeste oppskrifter

  • Lavkarbo blings med tunfisksalat med kapers og dill

    Lavkarbo blings med tunfisksalat med kapers og dill

    Les mer →

  • Lavkarbo tunfisksalat med kapers og dill

    Lavkarbo tunfisksalat med kapers og dill

    Les mer →

  • Lavkarbo egglatte (eggfaste). Foto: Aina Sjo.

    Lavkarbo egglatte (eggfaste)

    Les mer →

  • Lavkarbo skybrød. Foto: Aina Sjo.

    Lavkarbo skybrød med smør og ost (eggfaste)

    Les mer →

  • Lavkarbo chaffle. Foto: Aina Sjo.

    Lavkarbo chaffle (eggfaste)

    Les mer →

  • Lavkarbo iskrem med kremost. Foto: Aina Sjo.

    Lavkarbo iskrem med kremost

    Les mer →

  • Lavkarbo osteknekkebrød med kokt egg. Foto: Aina Sjo.

    Lavkarbo osteknekkebrød med kokt egg

    Les mer →

  • Lavkarbo minipizza i muffinsformer. Foto: Aina Sjo.

    Lavkarbo minipizza i muffinsformer

    Les mer →

  • Lavkarbo crêpe-pannekaker. Foto: Aina Sjo.

    Lavkarbo crêpe-pannekaker

    Les mer →

  • Lavkarbo speilegg med ost. Foto: Aina Sjo.

    Lavkarbo speilegg med ost

    Les mer →

Nyeste artikler

  • Hvilket kosthold fungerer best ved diabetes type 1?

    Les mer →

  • Lavkarbo frokost med steinalderbrød og pålegg

    Lavkarbo for nybegynnere

    Les mer →

  • Hvilket kosthold fungerer best ved diabetes type 2?

    Les mer →

  • Lavkarbo kyllingsalat med karridressing

    Keto for nybegynnere

    Les mer →

  • Lavkarbo mat består av blant annet kjøtt, sjømat, grønnsaker, bær nøtter og enkelte frukter.

    Matvarer i keto og lavkarbo

    Les mer →

  • Lavkarbo kremet kyllinggryte med karri

    Slik kan lavkarbo og keto gjøre det lettere å gå ned i vekt

    Les mer →

  • Karbohydrater – en kort innføring

    Les mer →

  • Blodsukker – en kort innføring

    Les mer →

  • Insulin – en kort innføring

    Les mer →

  • Kolesterol – en kort innføring

    Les mer →

Les også

  • Konsekvenser av arteriosklerose (åreforkalkning)

    Les mer →

  • Behandling av høyt blodtrykk (hypertensjon)

    Les mer →

  • Høyt blodtrykk (hypertensjon)

    Les mer →

  • Hjerteinfarkt

    Hjerteinfarkt (Infarctus Cordis)

    Les mer →

  • hjerneslag

    Hjerneslag (Hjerneinfarkt/ Apoplexia cerebri)

    Les mer →

  • Atrieflimmer

    Atrieflimmer

    Les mer →

  • Arteriosklerose | Åreforkalkning

    Les mer →

  • Angina Pectoris Behandling

    Les mer →