Hva er insulin?

Insulin er et hormon som skilles ut fra betacellene i de langerhanske øyene i bukspyttkjertelen (pankreas). En viktig oppgave for insulinet er å regulere konsentrasjonen av glukose (blodsukker) i blodbanen.

Insulin er samtidig et viktig hormon for hvordan kroppen bruker og lagrer energi. Det påvirker blant annet opptak og lagring av glukose, fettomsetning og oppbygging av protein.

Insulinets virkningsmekanismer

Når du spiser karbohydratrik mat, øker konsentrasjonen av glukose i blodet. Da reagerer bukspyttkjertelen ved å frigjøre insulin til blodbanen. Insulinet bidrar til at blodsukkeret synker. Dette skjer ved at insulin setter i gang en rekke prosesser som gjør at glukose tas opp fra blodet og brukes eller lagres i kroppen.

Protein kan også stimulere insulinutskillelsen, men karbohydrater har vanligvis størst betydning.

6 viktige prosesser som påvirkes av insulin

Noen av de viktigste prosessene er:

1. Muskelcellene øker opptak og bruk av glukose, og kan lagre glukose i form av glykogen.
2. Levercellene kan lagre glukose som glykogen.
3. Når kroppen har god tilgang på glukose, øker bruken av glukose som energi og bruken av fett reduseres.
4. Ved høyt karbohydrat- og energiinntak kan insulin stimulere prosesser som øker lagring av fett.
5. Frigjøring av fett som allerede er lagret i fettcellene hemmes når insulinnivået er høyt.
6. Insulin bidrar til bruk av aminosyrer som byggesteiner i nydannelsen av protein.

Insulin kalles gjerne et «fettlagringshormon»

Insulin har en sentral rolle i lagring av energi og kalles av og til for et «fettlagringshormon». Prosessene som er oppsummert over forklarer noe av sammenhengen mellom høyt insulinnivå, fettlagring og vektøkning.

Insulin er imidlertid ikke den eneste faktoren som påvirker kroppsvekt. Energiinntak, hormonbalanse, appetitt, insulinresistens, aktivitetsnivå, individuelle forhold og kosthold virker sammen.

De samme mekanismene sier også noe om hvorfor lavkarbo og ketogent kosthold kan være effektive ved vektnedgang.

Insulinresistens og høye insulinnivåer er tett knyttet til overvekt, fedme og metabolske helseproblemer. Samtidig kan overvekt og særlig økt fettlagring rundt indre organer også bidra til å forverre insulinresistens.

Sammenhengen går altså begge veier: Insulinresistens kan bidra til vektøkning, samtidig som overvekt kan forverre insulinresistensen. Derfor er vektnedgang ved hjelp av et kosthold og en livsstil som reduserer insulinbehovet gunstig.

Lavt insulinnivå og økt fettforbrenning

Lavt inntak av karbohydrater gir mindre blodsukkerstigning og dermed vanligvis mindre insulinutskillelse fra bukspyttkjertelen. Når insulinnivået er lavere, kan kroppen lettere frigjøre fett fra fettcellene og bruke dette som energi. Dette skjer naturlig mellom måltider, og skjer i større grad når karbohydratinntaket er lavt.

Når kroppen bruker mer av fettet som allerede er lagret i fettcellene, reduseres fettlagrene over tid. Dette er i praksis en viktig del av det som skjer når vi går ned i vekt.

Når kroppen tilføres lite karbohydrater, for eksempel maks 20 gram per dag, skjer blant annet følgende:

1. Nydannelsen av fett fra glukose (blodsukker) reduseres kraftig.
2. Insulin hemmer i mindre grad frigjøringen av fettsyrer som er lagret i fettcellene. Kroppen kan dermed lettere bruke lagret fett som energi.
3. Kroppen går over til å bruke betydelig mer fett som energikilde, også i hvile.

Dette betyr ikke at insulin alene avgjør om du går opp eller ned i vekt. For vektnedgang over tid må kroppen bruke mer energi enn den lagrer.

Et lavere insulinbehov kan likevel gjøre det lettere for kroppen å få tilgang til lagret fett som energikilde. Når kroppen over tid bruker mer av dette lagrede fettet enn den lagrer, reduseres fettmassene og vekten går ned. Mange opplever samtidig bedre metthet og mindre sult på lavkarbo og ketogent kosthold, sammenlignet med et kosthold med mer karbohydrater.

Raske karbohydrater gir høyere blodsukker

Jo mer karbohydrater du spiser, særlig raske karbohydrater fra sukker, lyst mel og stivelsesrike, raffinerte matvarer, desto større blir blodsukkerstigningen. Når blodsukkeret stiger mye, frigjøres mer insulin fra bukspyttkjertelen.

Et høyt insulinnivå hemmer frigjøringen av fett fra fettcellene. Et lavere karbohydratinntak kan derfor gjøre lagret fett lettere tilgjengelig som energi og dermed gjøre vektnedgang lettere.

Hva er insulinresistens?

Insulinresistens betyr at kroppens celler reagerer dårligere på insulin enn de skal. Bukspyttkjertelen må da produsere mer insulin for å få samme effekt og holde blodsukkeret på et normalt nivå.

Det betyr at en person kan ha normalt blodsukker samtidig som insulinnivået allerede er forhøyet. Forhøyet insulinnivå over tid er også forbundet med økt risiko for å utvikle diabetes type 2 og kan være en viktig prediktor for sykdommen.

Over tid kan insulinresistensen bli sterkere. Bukspyttkjertelen må da produsere stadig mer insulin for å kompensere. Dersom kroppen etter hvert ikke klarer å produsere nok insulin til å holde blodsukkeret normalt, kan blodsukkeret begynne å stige og utvikle seg videre mot prediabetes og diabetes type 2.

Insulinresistens er tett knyttet til blant annet overvekt, særlig økt fett rundt indre organer, lite fysisk aktivitet og metabolske helseproblemer. Genetiske faktorer har også betydning.

Et lavere karbohydratinntak reduserer behovet for insulin og kan derfor være en effektiv måte å bedre blodsukkerkontroll og redusere insulinbelastningen på.

Diabetes

Nedsatt insulinproduksjon eller nedsatt virkning av insulin kan føre til diabetes mellitus. Vi har to hovedtyper diabetes.

Ved diabetes type 1 angriper immunforsvaret cellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin. Insulinproduksjonen blir derfor svært lav eller helt fraværende. Behandlingen er insulin via sprøyte eller pumpe.

Et lavere karbohydratinntak kan gjøre det lettere å regulere blodsukkeret og kan redusere behovet for insulin, men personer med diabetes type 1 må alltid bruke insulin og bør gjøre større kostholdsendringer i samarbeid med lege eller annet kvalifisert helsepersonell.

Ved diabetes type 2 virker insulinet dårligere enn det skal. Dette kalles insulinresistens. I starten produserer kroppen ofte mye insulin for å kompensere, men etter hvert kan også insulinproduksjonen bli utilstrekkelig.

Diabetes type 2 responderer ofte svært godt på lavkarbokosthold. Mange får bedre blodsukkerkontroll og kan redusere behovet for blodsukkersenkende medisiner. Enkelte kan også oppnå remisjon av diabetes type 2.

Vi anbefaler oppfølging av lege for personer med diabetes som bruker faste medisiner og ønsker å gjøre større endringer i kostholdet. Du bør måle blodsukkeret ved kostomlegging og behovet for medisiner kan bli raskt redusert.

Oppsummering

Insulin er et viktig hormon som regulerer blodsukkeret og påvirker hvordan kroppen bruker og lagrer energi. Når vi spiser mye karbohydrater, særlig raske og raffinerte karbohydrater, øker blodsukkeret og kroppen må frigjøre mer insulin.

Når insulinnivået er høyt, hemmes frigjøringen av fett fra fettcellene. Ved lavkarbo og ketogent kosthold blir blodsukker- og insulinresponsen vanligvis mindre. Kroppen får da lettere tilgang til lagret fett som energikilde. Når kroppen over tid bruker mer av dette lagrede fettet, reduseres fettmassene og vekten går ned.

Mange opplever også jevnere energi, mindre sult og mindre søthunger når blodsukkeret blir mer stabilt. For noen gjør dette det lettere å spise mindre uten å gå rundt og føle seg sulten.

Insulinresistens er sterkt knyttet til diabetes type 2 og andre metabolske helseproblemer. Redusert karbohydratinntak kan bidra til lavere insulinbehov, bedre blodsukkerkontroll og mindre behov for blodsukkersenkende medisiner.

Ved diabetes type 1 er insulin nødvendig behandling, men et lavere karbohydratinntak kan gjøre blodsukkeret lettere å regulere.

Alle som har sykdommer og bruker medisiner for diabetes bør følges opp av lege ved en større endring av kostholdet.