Hjerteinfarkt (Infarctus Cordis)

Dette er hjerteinfarkt (infarctus cordis): Hjertets oksygentilførsel skjer via kransarterier med tre hovedgrener som ligger utenpå hjertet og forgrener seg i mindre arterier. Disse kalles kransarterier (koronararterier). Dersom en av disse blir tilstoppet slik at blodtilførselen blir hindret så vil den delen av hjertet det gjelder ikke få tilført nødvendig oksygen.

Årsakene til at en slik koronararterie blir tilstoppet kan være trombedannelse, ruptur eller blødning i ateromatøst plakk. Når en del av hjertemuskelen ikke får tilført nødvendig oksygen over en viss tidsperiode vil disse delene av muskelen kunne dø av oksygenmangel (nekrose).

Andre følger av tilstoppet kransarterie kan være betennelsesreaksjoner og bindevevsdannelse (etter ca 2 måneder).

Man skal være obs på følgende symptomer i forhold til hjerteinfarkt: Smerter i brystet med stråling til armer, hals, rygg og/eller mage. I tillegg kan kvalme, angst, uro og kaldsvette være tegn på hjerteinfarkt.

Årsaker og risikofaktorer

Vanligvis oppstår infarktet når et aterosklerotisk plakk skades og en blodpropp dannes. Infarkt kan også skyldes andre mekanismer, blant annet ubalanse mellom hjertets oksygenbehov og oksygentilførsel. Viktige risikofaktorer er følgende

Økende alder
Røyking er en viktig årsak
Forhøyet LDL-kolesterol
Høyt blodtrykk
Arv
For lite fysisk aktivitet
Overvekt
Diabetes mellitus
Stress

Symptomer

Plutselige smerter i bryst, spesielt bak brystbenet (retrosternale smerter). Smertene kan føles som om et bånd som klemmer rundt brystet der smertene stråler ut til armer (ofte spesielt til venstre arm),hals, rygg og mage.
Smerter som ikke går over ved hvile, er et viktig varselsignal. Lindring av nitroglyserin utelukker likevel ikke hjerteinfarkt.
Eldre pasienter og diabetikere kan få hjerteinfarkt uten at de kjenner smertene som er oppgitt som symptom nummer 1.
Kvalme, angst, uro, dyspnè (tungpustethet/åndenød), kaldsvette
Hjertesvikt og arytmi (hjerterytmeforstyrrelser) kan oppleves
Temperaturstigning/feber

Brystsmerter er vanlig hos både kvinner og menn. Noen får mindre tydelige symptomer, for eksempel tungpust, kvalme eller uvanlig slapphet. Ved mistanke om hjerteinfarkt: Ring 113. Ikke vent på at smertene skal gå over.

Diagnose

De typiske symptomene gir mistanke om diagnosen. EKG, blodprøver og bildeundersøkelser brukes sammen med den kliniske vurderingen.

Troponin: Forhøyet troponin viser skade på hjertemuskelceller, men betyr ikke alltid hjerteinfarkt. Diagnosen krever akutt endring i troponin sammen med tegn til iskemi. Høysensitive analyser og gjentatte prøver brukes etter lokale rutiner.
EKG: Tas raskt og gjentas ved behov. Et normalt EKG utelukker ikke infarkt. Ved STEMI skal nødvendig akuttbehandling ikke vente på troponinsvar.
Ekkokardiografi: Ultralyd viser blant annet pumpefunksjon, regionale bevegelsesforstyrrelser og komplikasjoner. Undersøkelsen viser vanligvis ikke selve proppen i en kransarterie.
Koronar angiografi: Røntgenundersøkelse med kontrast som viser kransarteriene og eventuelle innsnevringer eller tilstoppinger. PCI kan utføres samtidig.

CRP, senkning og leukocytter er uspesifikke funn og brukes ikke til å bekrefte hjerteinfarkt. CK-MB har liten rutinemessig tilleggsverdi når høysensitivt troponin er tilgjengelig.

Komplikasjoner

Dersom du har hatt hjerteinfarkt kan det oppstå komplikasjoner i ettertid. Det er viktig å foreta nødvendige livsstilsendringer samt å gå til jevnlig legeundersøkelse for å unngå/redusere komplikasjoner. Komplikasjoner på hjerteinfarkt kan være følgende.

Pumpesvikt (lungeødem, kardiogent sjokk)
Hjerterytmeforstyrrelser
Hjerteruptur
Arteriell eller venøs emboli
Livstruende rytmeforstyrrelser og hjertestans kan oppstå tidlig. Rask varsling og behandling er derfor viktig!

Differensialdiagnoser

(Diagnoser som kan forveksles med hjerteinfarkt på grunn av like/lignende symptomer)

Akutte magesmerter (akutt abdomen). Dette kan være på grunn av gallesten, nyresten, ulcus perforans mm
Lungesykdommer på grunn av f.eks emboli, pneumoni, plevritt med mer.
Andre hjertesykdommer som perikarditt og myokarditt
Aortadisseksjon

Behandling

Ved hjerteinfarkt er det viktig å få behandling raskt. Jo lengre tid det tar, jo større kan skadene bli. Målet er å gjenopprette blodtilførselen, begrense infarktets størrelse og forebygge eller behandle komplikasjoner.

Pasienten overvåkes med blant annet EKG, blodtrykk og oksygenmetning. Den gamle huskeregelen «MONA» må ikke forstås som at alle alltid skal ha morfin, oksygen og nitroglyserin. Behandlingen tilpasses pasienten.

Legemidler

Acetylsalisylsyre og andre blodplatehemmere: Reduserer blodplatenes evne til å danne blodpropp. Acetylsalisylsyre hemmer dannelsen av tromboksan A₂. Ofte kombineres den med en annen platehemmer. Blødning er en viktig bivirkning.
Antikoagulasjon: For eksempel heparin brukes etter behandlingsopplegget. Warfarin gis ikke rutinemessig til alle etter infarkt, men kan være aktuelt ved en egen indikasjon.
Oksygen: Gis ved lav oksygenmetning eller annen klar indikasjon, ikke rutinemessig ved normal metning.
Nitroglyserin: Kan lindre smerter, men vurderes blant annet ut fra blodtrykk og kontraindikasjoner. Kan gi hodepine og hypotensjon.
Morfin: Kan brukes ved sterke smerter. Respirasjonsdemping, kvalme og blodtrykksfall er viktige bivirkninger. Det er ikke et obligatorisk tiltak hos alle.
Betablokkere og ACE-hemmere: Brukes etter individuell vurdering, blant annet av puls, blodtrykk og hjertets pumpefunksjon.
Diuretika: Kan være aktuelt ved hjertesvikt og væskeopphopning. Ved akutt lungestuvning brukes vanligvis et slyngediuretikum, ikke tiazid som standard akuttbehandling.
Kolesterolsenkende behandling: Statiner er sentrale for å forebygge nye hendelser. Andre legemidler kan legges til ved behov.

Gjenåpning av kransarterien

Ved STEMI er rask PCI vanligvis foretrukket når den kan gjennomføres tidsnok. PCI innebærer utblokking, vanligvis med innsetting av stent. Hvis dette ikke er mulig tidsnok, kan trombolyse være aktuelt hos egnede pasienter. Trombolyse er medikamentell behandling som løser opp blodproppen, og etterfølges av transport til PCI-sykehus. Ved NSTEMI styres tidspunktet for invasiv undersøkelse av risikovurderingen; trombolyse brukes ikke.

Bypassoperasjon kan være aktuelt når PCI ikke er egnet. Behandlingen følger gjeldende sykehusprosedyrer.

Mobilisering og rehabilitering

Pasienten trenger ro og tett observasjon i den akutte fasen. Videre mobilisering tilpasses tilstanden; langvarig sengeleie er ikke et generelt mål. Hjerterehabilitering, tilpasset aktivitet og veiledning om legemidler og levevaner er viktige deler av oppfølgingen.