Kolesterol på lavkarbo og keto – er det farlig?

Mange som begynner med lavkarbo eller keto er bekymret for å få høyt kolesterol. Når vi spiser mer fett, egg, kjøtt og andre naturlige fettkilder, er det lett å tenke at dette må føre til mer kolesterol i blodet og dermed større risiko for hjertesykdom, men det er ikke så enkelt.

Kolesterol er et livsviktig stoff som kroppen trenger. Samtidig kan enkelte kolesterolverdier og fettstoffer i blodet gi informasjon om risikoen for hjerte- og karsykdom.

I denne artikkelen forklarer vi det viktigste du trenger å vite om kolesterol i lavkarbo og ketogent kosthold.

Hva er kolesterol?

Kolesterol er et fettlignende stoff som finnes i alle kroppens celler. Kolesterol brukes blant annet til å bygge cellemembraner, lage kjønnshormoner og andre steroidhormoner, lage gallesyre og vitamin D.

Kolesterol er med andre ord ikke et skadelig stoff kroppen helst vil bli kvitt og som vi absolutt bør redusere for enhver pris. Det er helt nødvendig for at kroppen skal fungere.

Les mer: Hva er kolesterol og hvorfor er det livsviktig? ⟶

Kroppen lager kolesterol selv

Ofte kan det virke som at den eneste faktoren som påvirker kolesterolet kommer gjennom kostholdet. Sannheten er at det meste av kolesterolet kroppen bruker produseres i kroppen. Leveren spiller en viktig rolle i denne reguleringen.

Får vi lite kolesterol gjennom maten, kan kroppen produsere mer selv. Får vi mer kolesterol gjennom maten, vil kroppen hos de fleste kompensere ved blant annet å redusere sin egen produksjon.

Det betyr ikke at maten aldri påvirker kolesterolet i blodet. Det gjør den, og mennesker reagerer forskjellig. Men det er viktig å forstå at kolesterolet du spiser og kolesterolet som måles i blodet ikke er det samme.

Les forskning om hvordan kroppen regulerer opptak og produksjon av kolesterol ⟶

LDL, HDL og triglyserider – enkelt forklart

Kolesterol kan ikke transporteres fritt rundt i blodet. Det fraktes derfor i partikler som kalles lipoproteiner. To av de mest kjente er LDL og HDL. I tillegg spiller triglyserider en rolle.

• LDL transporterer blant annet kolesterol fra leveren og ut til kroppens vev. Når du får målt LDL-kolesterol, måles hvor mye kolesterol som finnes inne i disse LDL-partiklene.
• HDL deltar blant annet i transport av kolesterol tilbake mot leveren, der kolesterolet kan gjenbrukes, omdannes eller skilles ut via gallen. Høyt HDL er ofte forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdom, særlig når triglyseridene samtidig er lave. HDL alene er likevel ikke nok til å si om kolesterolprofilen din er god eller hvor stor risiko du har for hjertesykdom.
• Triglyserider er fett som transporteres i blodet. Høye triglyserider sees ofte sammen med insulinresistens, overvekt, høyt blodsukker og et kosthold med mye sukker og raffinerte karbohydrater.

Derfor er det lite nyttig å se på bare totalkolesterolet. Hvordan LDL, HDL og triglyseridene ser ut sammen gir langt mer informasjon.

Er LDL alltid «det dårlige kolesterolet»?

LDL blir ofte kalt «det dårlige kolesterolet», men dette er en forenkling. LDL-partiklene kan blant annet variere i størrelse. Noen har hovedsakelig større LDL-partikler, mens andre har en større andel små og tette LDL-partikler.

De små, tette LDL-partiklene er forbundet med høyere risiko for åreforkalkning. Denne typen kolesterolprofil sees ofte sammen med høye triglyserider, lavt HDL og insulinresistens.

Et kosthold med mye sukker og raffinerte karbohydrater kan bidra til denne ugunstige profilen. Studier viser samtidig at reduksjon av karbohydrater kan redusere mengden små LDL-partikler, senke triglyseridene og øke størrelsen på LDL-partiklene.

Se studie om karbohydratreduksjon og små LDL-partikler ⟶

Det betyr likevel ikke at store LDL-partikler automatisk er ufarlige. Dersom antallet LDL-partikler er svært høyt, kan det fortsatt være relevant for risikoen for hjerte- og karsykdom.

Hva er ApoB?

ApoB er et protein som finnes på blant annet LDL-partiklene. Hver LDL-partikkel har i hovedsak ett ApoB-molekyl. Derfor kan ApoB brukes som et mål på hvor mange LDL-partikler og andre lignende partikler som sirkulerer i blodet.

Det er viktig fordi LDL-kolesterol og ApoB ikke måler det samme:

LDL-kolesterol forteller hvor mye kolesterol LDL-partiklene inneholder, mens ApoB sier mer om hvor mange slike partikler du har.

To personer kan derfor ha omtrent like mye LDL-kolesterol, men forskjellig ApoB. Den ene kan ha færre, større LDL-partikler som inneholder mye kolesterol, mens den andre kan ha flere partikler som hver inneholder mindre kolesterol.

Det er antallet slike partikler som er viktig når man vurderer risikoen for at kolesterolpartikler skal trenge inn i blodåreveggen og bidra til åreforkalkning. Derfor tyder nyere forskning på at ApoB i mange situasjoner kan gi bedre informasjon om risiko for hjerte- og karsykdom enn LDL-kolesterol alene.

Se systematisk gjennomgang av ApoB og LDL ⟶

Man kan også måle ApoA1, som er det viktigste proteinet i HDL-partiklene. Forholdet mellom ApoB og ApoA1 kan brukes som en tilleggsmarkør for å vurdere risiko for hjertesykdom. Et lavere ApoB/ApoA1-forhold regnes generelt som gunstig, men heller ikke dette tallet bør brukes alene som en fasit på risiko.

Hva skjer med kolesterolet når du spiser lavkarbo eller ketogent?

Hos mange som reduserer karbohydratinntaket ser vi et ganske tydelig mønster:

• Triglyseridene går ned
• HDL går opp
• Andelen små, tette LDL-partikler kan reduseres
• LDL-partiklene kan bli større

Dette står i kontrast til det mønsteret man ofte ser ved insulinresistens og et kosthold med mye sukker og raffinerte karbohydrater. Der er triglyseridene gjerne er høyere, HDL lavere og andelen små, tette LDL-partikler er større.

En randomisert studie fant at kostholdet med minst karbohydrater ga en gunstigere lipoproteinprofil enn kostholdet med mest karbohydrater, blant annet med færre små LDL-partikler.

Se studien her ⟶

LDL-kolesterolet reagerer mer forskjellig. Hos noen går LDL ned på lavkarbo, hos andre endrer det seg lite, mens enkelte får en økning. En stor analyse av randomiserte studier av ketogent kosthold fant at triglyseridene i gjennomsnitt gikk ned og HDL økte, mens LDL i gjennomsnitt økte noe.

Se forskningen på ketogent kosthold og kolesterol ⟶

En økning i LDL betyr derfor ikke nødvendigvis at kolesterolprofilen er blitt dårligere eller at risiko for sykdom er økt. Samtidig bør en kraftig økning i LDL eller ApoB tas på alvor og vurderes sammen med triglyserider, HDL, blodsukker, blodtrykk, familiehistorie og andre risikofaktorer.

Det er altså for enkelt å konkludere med at et kosthold er blitt mer eller mindre hjertevennlig bare fordi totalkolesterolet eller LDL har gått opp eller ned. Dr. Sofie Hexeberg skriver også om hvorfor man bør se på mer enn bare totalkolesterol og LDL når risiko skal vurderes her:

Les: Er høyt kolesterol farlig? – Dr. Hexeberg ⟶

Er lavest mulig kolesterol alltid best?

Nei. Et lavt totalkolesterol er ikke i seg selv et bevis på god helse. Et interessant eksempel er den norske HUNT 2-studien. Forskerne fulgte mer enn 52 000 nordmenn i ti år og undersøkte sammenhengen mellom totalkolesterol og dødelighet.

Hos menn fant de en såkalt U-formet sammenheng. Enkelt forklart betyr det at dødeligheten var høyere både blant dem med lave og blant dem med høye kolesterolverdier, mens den var lavere i området mellom disse.

Hos kvinner fant forskerne heller ikke at lavere totalkolesterol betydde lavere dødelighet. Moderat høyere totalkolesterol var faktisk forbundet med lavere total dødelighet i denne observasjonsstudien.

Les HUNT-studien her ⟶

Studien viser ikke at høyt LDL eller ApoB er ufarlig. Men den viser hvorfor totalkolesterol eller LDL alene er et dårlig mål på hvor frisk du er eller hvilken risiko du har for hjerte- og karsykdom.

Bør du være redd for fett når du spiser lavkarbo?

For de fleste er det ingen grunn til å være redd for å spise lavkarbo eller ketogent bare fordi kostholdet kan inneholde mer fett eller fordi enkelte matvarer inneholder kolesterol.

Hos mange som spiser lavkarbo eller ketogent ser vi tvert imot en gunstig utvikling i flere markører som er relevante både for generell helse og risikoen for hjerte- og karsykdom. Triglyseridene går ofte ned, HDL øker, blodsukkeret blir mer stabilt og insulinnivået stabliliseres.

Samtidig reagerer vi forskjellig. Dersom du får en kraftig økning i LDL eller ApoB, bør dette undersøkes nærmere og vurderes sammen med triglyserider, HDL, blodsukker, blodtrykk, familiehistorie og andre risikofaktorer.

Kolesterol må altså vurderes som en del av et større bilde. Totalkolesterol alene sier lite om risikoen for hjertesykdom eller om hvor god helsen din er.

For mange vil lavkarbo og ketogent kosthold ikke gi en dårligere kolesterolprofil, men tvert imot forbedre flere av de viktigste markørene vi ser på når vi vurderer hjertehelse.

Det er derfor ingen grunn til å anta at et lavkarbo eller ketogent kosthold med mer naturlig fett i seg selv gir dårligere helse eller større risiko for hjertesykdom. Det er også mulig å spise lavkarbo eller ketogent, uten at man nødvendigvis må spise store mengder fett, dersom man skulle ønske det.

Se alle våre artikler om kolesterol ⟶

 

Skrevet av Robert Helle, sykepleier