Smerte

Smerte er en ubehagelig sansemessig og følelsesmessig opplevelse som kan være knyttet til faktisk eller mulig vevsskade, men også oppstå uten påvisbar skade. Smerte og nocisepsjon er ikke det samme. Smerte skiller seg tydelig fra alle de andre sansene ved at den kjennes sterkt ubehagelig, og kan oppleves skremmende.

Smerte påvirker det autonome nervesystemet

Den skiller seg også ut ved at den påvirker, som frykt og sinne, det autonome nervesystemet. En slik påvirkning fører blant annet til økning av blodtrykk og hjertefrekvens, samt reduksjon av blodsirkulasjon til huden.

Dersom en kroppsdel opplever en plutselig smertepåvirkning utenfra, vil den også automatisk trekke seg bort fra stimulusen.

Smertesansen hjelper oss å overleve

Smertesansen beskytter oss mot skader. Den signaliserer at vi må fjerne oss fra objektet som forårsaker vevsskade. Dersom smertesansen er dårlig utviklet, eller ikke fungerer som den skal, vil selv dagligdagse aktiviteter kunne gi livstruende skader.

Tenk deg at du har alvorlige plager i tarmsystemet, men du kjenner ingen smerter eller ubehag. Dermed vil du heller ikke oppsøke lege, og skaden eller sykdommen får tid til å utvikle seg til å bli livsstruende, eller kronisk.

Eller dersom du ligger i sengen over lang tid. Dette fører til nedsatt blodsirkulasjon i områdene som presses mot madrassen. Ved litt ubehag endrer du vanligvis stilling, men uten dette ubehaget vil du kunne pådra deg varige vevsskader og infeksjoner, på områder som over tid har nedsatt sirkulasjon.

Smertesansen er derfor regnet som den kanskje viktigste sansen vi har for overlevelse.

Hormonell påvirkning kan dempe smerteopplevelsen

Smerteopplevelsen er svært individuell. Det er en rekke faktorer som påvirker vår smerteopplevelse. En person som blir skadet i en MMA kamp vil kanskje ikke kjenne smerten før kampen er over. Dette har blant annet med hans nivå av adrenalin og andre hormoner i blodbanen å gjøre. Hormonell påvirkning kan dempe eller fjerne smertefølelsen helt.

Ulike smertetyper

Etter antatte mekanismer beskriver vi blant annet:

Nociseptiv
Nevropatisk
Nociplastisk

1. Nociseptive smerter

Nociseptiv smerte utløses av stimuli som aktiverer nociseptorer. Akkurat som kroppssansene kan nociseptiv smerte deles inn i somatisk og visceral type.

Somatisk smerte

Med den somatiske smerten menes overflatisk smerte som kommer fra huden, og dyp smerte, som kommer fra skjelettmuskulatur, bindevev, knokler og ledd.

Visceral smerte

Visceral smerte kommer fra indre organer og kan blant annet utløses av strekk, iskemi eller betennelse. Avløpshinder ved urinstein er ett eksempel.

2. Nevropatiske smerter

Nevropatisk smerte skyldes skade eller sykdom i det somatosensoriske nervesystemet. Eksempler er smertefull diabetisk nevropati, postherpetisk nevralgi og enkelte fantomsmerter. Smerten kan oppleves i området nervene representerer, uten at det finnes en pågående skade akkurat der.

3. Nociplastiske smerter

Nociplastisk smerte beskriver endret smertebearbeiding som ikke fullt ut forklares av vevsskade eller påvist skade i det somatosensoriske nervesystemet. Flere mekanismer kan bidra samtidig.

Isjassmerter

Isjias kan skyldes irritasjon eller kompresjon av en nerverot i korsryggen, for eksempel ved skiveprolaps eller spinal stenose.

Isjassmerter kan oppstå pga løfting med uheldig kropsstilling. Smerteopplevelsen er lokalisert til forskjellige hudområder på beinet. Hvilke områder det gjelder kommer an på hvor nervefibrene som er i klem kommer fra.

Trigeminusnevralgi

Trigeminusnevralgi gir vanligvis korte, intense, elektriske smerteanfall i deler av ansiktet. Ofte skyldes den trykk fra et blodkar mot trigeminusnerven, men andre årsaker finnes. Det er ikke det samme som smerte etter helvetesild.

Fantomsmerter

Fantomsmerter er en form for smerte som kommer fra et organ eller en kroppsdel som er fjernet. Kan ofte oppleves etter amputasjon av arm eller ben. Hjernen tolker da signalene som om kroppsdelen fremdeles eksisterer, men at den er skadet.

Smertebehandling

Smertebehandling tilpasses årsak, smertetype og personens funksjon. Legemidler, fysisk aktivitet og psykologiske tilnærminger kan inngå i en samlet behandling. Les mer på neste side:

=== >>> Neste side: Smertebehandling

Kilder:
https://www.nih.gov/
Sand et al. – Menneskekroppen – Kap. 5 – Sansene