10 fakta om luktesansen

Vår opplevelse av både lukt og smak kommer av kjemiske forbindelser i omgivelsene. Mens smak er en såkalt nærsans, er lukt en fjernsans.

10 fakta om luktesansen

Luktesansen bygger på kjemisk sansing, som er evolusjonært gammel.
Lukt kan vekke sterke minner og følelser.
Temperatur, fuktighet og luftbevegelse påvirker hvordan luktstoffer sprer seg.
Vi kan skille mellom svært mange lukter. Et nøyaktig antall er ikke fastslått; anslaget om en billion lukter fra 2014 er omdiskutert.
Luktenevroner kan fornyes fra forløperceller. Dette er uvanlig for modne nerveceller, men cellefornyelse er ellers vanlig i kroppen.
Luktesansen varsler oss blant annet om røyk og bedervet mat.
Lukteevnen varierer mellom personer og påvirkes av blant annet alder, sykdom og røyking.
Mange dyr bruker lukt på andre måter enn mennesker; følsomheten avhenger av luktstoffet.
Nedsatt luktesans kan forekomme tidlig ved Parkinsons sykdom, men har mange andre mulige årsaker og kan ikke alene brukes til å stille diagnosen.
Vi har flere hundre typer luktreseptorer. Et luktstoff aktiverer et mønster av reseptorer.

Lukt er en fjernsans

Med nærsans menes at smakssansen er i direkte forbindelse med kilden. Lukt er en fjernsans fordi den kan vekkes uten direkte kontakt med kilden.

Lukt kan også kjennes med mye lavere konsentrasjon av lukstoffer. Det trengs en høyere konsentrasjon med smaksstoffer for at smaken skal vekkes. Vi kan også skille mellom langt flere lukter enn smaker.

Lukten etter sommerregn

Luktstoffene finnes i gassform og treffer luktecellene i nesen når vi puster inn. Når det regner virvles det opp vannpartikler fra planter og jord.

Du har sikkert merket mange behagelige lukter som oppstår etter regnvær på en ellers tørr sommerdag. Regndråpene kan bidra til å frigjøre og spre luktstoffer fra jord og planter. Det er luktstoffene vi kjenner, ikke vannet i seg selv.

Dyr mer avhengige av luktesansen

Menneskene er ikke like avhengige som dyr av luktesansen. Mens dyr gjerne bruker luktesansen til å oppdage fiender, finne mat, paringspartner etc, klarer mennesker seg bedre uten.

En grunn til at luktesansen spiller mindre rolle hos mennesker enn hos mange dyr, er at vi bruker de andre sansene, for eksempel syn og hørsel, til å løse noen av luktesansens opprinnelige oppgaver.

Luktecellene

Luktecellene er plassert i et lukteepitel (en type sanseepitel) øverst i nesehulen. Lukteepitelet inneholder millioner av luktenevroner; antallet varierer.

Det går en dendritt fra cellekroppen til overflaten av epitelet, denne dendritten ender i en oppsvulming med 10- 20 lange flimmerhår, der luktereseptorene sitter.

Flimmerhårene gir cellene en stor kontaktflate med omgivelsene. Kjertler i epitelet produserer hele tiden slim. Luktstoffene løses i dette slimet før de når sansereseptorene. Når luktstoffene er løst opp senses de av sansereseptorene, noe som utløser følgende:

Luktens nervesystem

Luktecellenes nervefibrer passerer gjennom små hull i taket av nesehulen, og videre inn i skallehulen.
Der treffer nervefibrene synapser fra andre nerveceller i luktelappen.
Fra luktelappen går nervefibre til storhjernebarkens luktebark.
Hjernen sammenligner så impulsfrekvensen i de forskjellige nervefibrene. Hjernen bruker forskjellene i impulsfrekvens for å skille mellom ulike luktstoffer.

Luktebarken er en del av det limbiske systemet, som er viktig for våre emosjoner. Dette er også grunnen til at lukt så lett vekker en følelse i oss.

Hvilke følelser som vekkes bestemmes av vår tidligere erfaring med den samme lukten, samt tilstanden i kroppen vår når lukten inntas. En lukt som vekker sult og forventning når det er lenge siden vi har spist, kan for eksempel gi kvalme, om vi er overmette.

=== >>> Neste side: Fem grunnleggende smaker

Kilder:

Sand et al. – Menneskekroppen – Kap. 5 – Sansene
http://vosshall.rockefeller.edu/assets/file/BushdidScience2014.pdf
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18067173
https://www.michaeljfox.org/understanding-parkinsons/living-with-pd/topic.php?smell-loss