Smertebehandling

Smertebehandling kan være aktuelt både samtidig med behandling av årsaken og når årsaken ikke kan fjernes. Dette er ment å lindre opplevelsen av ubehag. Smertebehandling kalles på fagspråket for analgesi.

Her beskrives fire måter å påvirke smerte på. Oversikten er ikke uttømmende:

Legemidler som hemmer aktivering av smertereseptorer
– Acetylsalisylsyre (f.eks dispril, aspirin) og andre betennelsesdempende legemidler (som ibux), reduserer dannelsen av prostaglandiner. Dette hemmer aktiveringen av smertereseptorer. Paracet (virkestoff paracetamol) hemmer sannsynligvis også dannelsen av prostaglandiner, men den er ikke betennelsesdempende.
Legemidler som blokkerer impulsledningen i smertefibrene
– Lokalbedøvelse fungerer ved å blokkere ledningen av nerveimpulser. Eksempler er prokain og lidokain. Lokalbedøvende legemidler blokkerer spenningsstyrte natriumkanaler. Effekten avhenger blant annet av fibertype, diameter, dose og eksponering. Både myeliniserte og umyeliniserte fibre kan blokkeres, og høyere konsentrasjoner kan også gi motorisk blokade.
Legemidler som blokkerer overføring av smertesignaler i sentralnervesystemet
– Bruk av morfin og andre opioider binder seg til opioidreseptorer i smertebanene og blokkerer dermed overføring av smertesignalene. Opioider kan gi blant annet søvnighet, forstoppelse, respirasjonshemming og avhengighet. De krever en klar indikasjon og oppfølging, særlig ved langvarig bruk.
Aktivering av kroppens eget smertekontrollerende system
– Man kan også aktivere kroppens eget smertekontrollerende system. Dette kan gjøres på mange måter. Avledning ved hjelp av berøring, massasje, kalde omslag kan oppleves smertelindrende. Akupunktur, elektrisk stimulering og andre tiltak kan hjelpe ved enkelte smertetilstander, men effekten og dokumentasjonen varierer. Forventninger og behandlingssituasjonen kan også påvirke reelle smerteopplevelser, ofte omtalt som placeboeffekter. Dette betyr ikke at smerten er innbilt, og er ikke en begrunnelse for å villede pasienten.

Meditasjon kan gi smertelindring

Noen studier viser at mindfulnessbaserte tiltak kan gi en moderat bedring ved enkelte langvarige smertetilstander. Øvelser der man lærer å være i sinnsbalanse uten å reagere på smerten har vist at smerten avtar. Med andre ord er vår subjektive opplevelse av smerte ikke kun knyttet til det fysiologiske, opplevelsen påvirkes også sterkt av vår sinnstilstand.

I en studie fra 2016 viste meditasjonsteknikker seg for eksempel å ha mer effekt enn standard behandling for å lette smerter i korsryggen. Studien med 342 deltakere, utført av en gruppe forskere fra “Group Health Cooperative” i Seattle og University of Washington, viste at deltakere som brukte mindfulness og meditasjon hadde mindre smerter og bedre fungering etter 26 og 52 uker, sammenlignet med deltakerne som mottok standard smertebehandling.

I tillegg er opptrening og fysisk aktivitet en viktig del av smertelindring over tid.

=== >>> Neste side: Overført smerte

Kilder:
https://www.nih.gov/
Sand et al. – Menneskekroppen – Kap. 5 – Sansene