Berøringssansen

Også kalt trykk- og berøringssansen. Det er sansene i huden som har den mest direkte kontakten med verden utenfor kroppen vår, og det er trykk- og berøringssansen, som gjør at vi først lærer at vi har tredimensjonal form.

En taktil sans

Trykk- og berøringssansen kalles en taktil sans, noe som betyr at den har med berøring å gjøre. I kunsten brukes “taktil” som motsatt av “optisk” og menes et kunstverk som kan gi økt opplevelse av kunsten, gjennom en tredimensjonell form.

Det vil si ved at den kan berøres, eller gi en opplevelse av at den kan berøres. Enkelt og greit: Taktil betyr at noe har med berøring å gjøre.

Taktile sanser gjør at vi kan lese blindeskrift

De taktile sansene består av mange forskjellige sansetyper i huden. Det er svært ulik tetthet av taktile sanseceller på ulike steder av huden. I fingertuppene er det f.eks stor tetthet, noe som bidrar til at vi kan føle små detaljer i overflater.

Det er disse taktile sansecellene som for eksempel gjør at vi kan lese blindeskrift med fingertuppene. På fingertuppene kan to berøringspunkter med bare noen millimeters avstand ofte skilles fra hverandre. Dette avhenger blant annet av små reseptive felt og stor representasjon i hjernebarken.

Andre steder er det vesentlig færre taktile sanseceller. På ryggen er det for eksempel få taktile sanseceller, og med store mellomrom mellom de reseptive områdene.

Storhjernebarkens rolle

Informasjon fra forskjellige deler av kroppen ender i motsatt side av hjernen, i storhjernebarken. I storhjernebarken dannes det dermed et kart, akkurat som et kart over et terreng, over vår kroppsoverflate.

En stor del av storhjernebarken brukes av viktige områder, områder som vi føler mye med, som f.eks hender og ansikt.

=== >>> Neste side: Temperatursansen