Temperatursansen

Vår bevisste opplevelse av temperatur kommer fra tre typer sensoriske nervefibre med frie nerveender. Det er dette som kalles temperatursansen:

1. Smertefibre som stimuleres av ekstreme hudtemperaturer (omtrent under 15 og over 45 °C, men tersklene varierer)
2. Kuldefibrer som stimuleres av temperaturer innenfor det normale temperaturområdet
3. Varmefibrer som stimuleres av temperaturer innenfor det normale temperaturområdet

Vi merker forandringer i temperatursansen best

Mer nøyaktig kommer den bevisste opplevelsen av kulde eller varme av høy impulsfrekvens i enten kulde- eller varmefibrene. Disse fibrene er mest følsomme for forandringer i temperaturen. Opplevelse av varme er dermed sterkest når temperaturen stiger. På samme måte er opplevelsen av kulde sterkest når temperaturen synker.

For eksempel kan havet føles kaldt i det du stuper uti på en varm sommerdag. Etter et lite minutt føles det derimot behagelig. Badevannet i et badekar kan virke for varmt med en gang du stikker en kald tå nedi, men er passelig og behagelig etter kort tid.

Temperatursansen er mest sensitiv for forandring.

Sentralnervesystemets rolle

Sansing av hudtemperatur er viktig for kroppens temperaturregulering, og sentralnervesystemet har også temperaturfølsomme nerveceller, som deltar i reguleringen. Vår kjernetemperatur holdes nær 37 grader Celsius ved hjelp av reflekser i sentralnervesystemet.

Dette reflekssystemet består, som andre reflekssystemer av:

1. En sensorisk del
2. Et samordnet senter (temperatursenteret)
3. En motorisk del

Den sensoriske delen består av nerveceller, som har temperaturfølsomme reseptorer i nerveendene. Denne delen registrerer temperaturen i vevet rundt nerveendene, og sender informasjonen til det samordnete senteret (temperatursenteret). Vi har temperaturfølsomme nerveender i både huden og i kroppens indre.

Varmekramper og væskebalanse

Ved sterk svetting taper kroppen væske og salter. Varmekramper er smertefulle muskelkramper og må ikke forveksles med krampeanfall ved alvorlig hyponatremi. For stort vanninntak i forhold til kroppens utskillelse kan fortynne natrium i blodet og i alvorlige tilfeller gi hjerneødem, forvirring og krampeanfall. Både uttørring og overdrevent væskeinntak kan være farlig. Bevissthetspåvirkning eller krampeanfall i forbindelse med varme eller anstrengelse krever akutt hjelp.

=== >>> Neste side: Muskel og skjelettsansen

Faglig oppdatering og videre lesning

• CDC: Varmerelatert sykdom
• CDC: Varme og hyponatremi

Oppdatert 3. november 2026.

Til studentsiden →