Behandling av høyt blodtrykk (hypertensjon)

Valg av medikamenter for å behandle hypertensjon er avhengig av det høye blodtrykkets årsak, alvorlighetsgrad, progresjonshastighet og komplikasjoner.

Husk formelen for blodtrykk: Middelarterietrykk ≈ hjertets minuttvolum × perifer motstand
Og formelen for minuttvolum: Minuttvolum = Slagfrekvens X Slagvolum

Den perifere motstanden bestemmes i stor grad av den indre radiusen i små arterier og arterioler. Du kan tenke på det som en hageslange. Dersom du har en jevn flom av vann gjennom slangen (minuttvolum) og klemmer på denne så vil trykket øke, strålen vil bli hardere.

Slik er det også med blodtrykket; Når blodårene trekker seg sammen øker blodtrykket. Dette gjelder imidlertid ikke de store årene som aorta men de mindre arteriene lengre “ute” i sirkulasjonssystemet. De er utstyrt med glatt muskulatur i karveggen som kan trekke seg sammen.

Hjertets minuttvolum

Hjertets minuttvolum bestemmes av frekvensen hjertet slår med multiplisert med mengden blod i hvert slag (slagvolum).

Formelen for hjertet minuttvolum blir da: Minuttvolum= Slagfrekvens x Slagvolum

Med dette i bakhodet er det enklere å forstå hvordan de forskjellige medikamentene fungerer. Vi deler behandlingsmetodene opp i medikamentell behandling og ikke- medikamentell behandling.

Ikke- medikamentell behandling av hypertensjon

Ved mild hypertensjon og lav samlet risiko kan livsstilstiltak forsøkes først, med avtalt kontroll. Ved høyere blodtrykk, organskade eller høy risiko er legemiddelbehandling ofte nødvendig tidlig. Tiltak som vil hjelpe er

røykestopp
nedsatt saltinntak
vektreduksjon
økt fysisk aktivitet
mindre alkohol

=== >>> Neste side, trombose

Legemidler og behandlingsmål

Vanlige valg er ACE-hemmer eller ARB, kalsiumantagonist og tiazid/tiazidlignende diuretikum, ofte i kombinasjon. Valg og mål tilpasses risiko, alder, skrøpelighet og toleranse. ESCs retningslinje fra 2024 anbefaler systolisk mål 120–129 mmHg hos mange som behandles, når dette tolereres. Et mindre strengt mål er aktuelt hos enkelte, blant annet ved ortostatisk hypotensjon eller betydelig skrøpelighet. Norske anbefalinger og lokale behandlingsplaner må også legges til grunn.