En trombose eller blodpropp består hovedsaklig av trombocytter, erytrocytter og fibrin og kan dannes i arterier, vener eller hjertet. Sammensetningen varierer med hvor tromben oppstår.

Tromben kan tette til blodkaret og slik bidra til  infarkt (celledød/nekrose). Dette inkluderer alvorlige tilstander som hjerneslag og hjerteinfarkt. La oss se på hvordan en trombe dannes.

Disponerende faktorer

• Skade og sykdom i karveggen (ofte ved arteriell trombose)
• Langsom blodstrøm (i vener, venetrombose)
• Økt koagulasjon i blodet

Disse tre faktorene kalles Virchows triade, og deres betydning varierer mellom situasjoner. Økt koagulasjonstendens kan man risikere ved røyking, hjertesvikt, store traumer, kreft og andre årsaker.

Trombose oppstår både i vener og i arterier. Både arterielle og venøse tromboser kan være alvorlige. Venetrombose og arteriell trombose har vanligvis forskjellige årsaker.

Trombose kan lede til infarkt

Slik oppstår arteriell trombose

1. Fettavleiringer som aterosklerose gjør at veggen i blodåren buler inn i lumen (hulrommet i blodåren der blodet strømmer)
2. Plakk kan sprekke eller eroderes slik at trombogent materiale eksponeres for blodet.
3. Blodplater fester seg, aktiveres og samler seg, samtidig som koagulasjonssystemet aktiveres.
4. Området som er skadet blir nå dekket av blodplater og fibrintråder felles ut
5. Dette fører til økt hindring av blodstrømmen, som igjen fører til at mer fibrin felles ut og mer trombocytter klistrer seg på
6. Trombedannelsen er nå i gang som en selvforsterkende prosess

Trombedannelse i arterier kan på denne måten til slutt tette igjen hele arterien. De kan også løsne (de kalles da for embolus) for så å flyte med blodstrømmen til et sted der de ikke kan passere og bli sittende som en kork og slik hindre blodstrømmen til det aktuelle området.

To eksempler på konsekvenser av dette er hjerneslag og hjerteinfarkt.

Om dette skjer i en kransarterie (leder oksygenholdig blod til hjertet) vil hjertecellene dø av oksygenmangel og vi vil kunne få et hjerteinfarkt. Om embolusen setter seg fast i en arterie som tilfører O2 til hjernen vil vi oppleve hjerneinfarkt (også kalt slag).

Venetrombose – blodpropp i en vene
Venene er de blodårene som leder blodet tilbake til hjertet mens arterier er de blodårene som leder blodet fra hjertet og ut i kroppen. Det er noen andre forskjeller på vener og arterier som er interessant i forhold til trombosedannelse.

• Blodstrømmen i venene er langsommere enn i arteriene.
• Mange vener, særlig i armer og bein, er utstyrt med klaffer som skal hindre blodet i å renne “feil vei”. Årsaken til venetrombose er vanligvis langsom blodstrøm
• Blodtrykket i venene er lavere enn i arteriene
• I vener forekommer ikke arteriosklerose (fettavleiringer i arterie-veggen)

Hvorfor oppstår trombose i venene?
Risikoen øker blant annet ved immobilitet, kirurgi, større skade, kreft, graviditet, østrogenbruk, tidligere trombose og enkelte arvelige tilstander. Stase rundt veneklaffer kan bidra, men klaffene er ikke en sykdomsbetinget innsnevring som aterosklerose.
Ved bruk av leggmusklene pumpes veneblodet tilbake til hjertet. Dersom musklene i beina ikke brukes vil det dermed gå utover blodstrømmen tilbake til hjertet. Derfor vil langvarig sengeleie eller andre grunner til inaktivitet være en av de viktigste faktorene som disponerer for venetrombose.

Hva skjer med tromben
Det kan skje flere ting med en trombe etter at den har manifistert seg

1. Den kan føre til infarkt, hjertesvikt, slag og pasientens død
2. Den kan bli oppløst av fibrinolytiske enzymer
3. Den kan bli erstattet av arrvev
4. Det kan dannes nye kanaler gjennom en organisert trombe (rekanalisering), slik at noe blodstrøm gjenopprettes
5. Den kan løsne fra karveggen og flyte rundt i blodbanen. Tromben kalles da en embolus, slik det er nevnt over. En embolus er potensielt svært farlig der den flyter rundt i blodet frem til den kommer til en arterie som er for smal til å romme den. Den setter seg da fast og kan forårsake alvorlig skade på vev, som nekrose (infarkt).

En venetrombe som løsner, kan følge blodet til lungene og gi lungeemboli. Arterielle embolier kan gi infarkt i organer eller akutt iskemi i en arm eller et bein. Infarkt er svært vanlig i Norge og i vesten og er årsak til mange dødsfall og alvorlige lidelser.

===>>>   Neste side, hjerneslag

Ny ensidig hevelse eller smerte i et bein bør vurderes raskt av lege. Plutselig tungpust, brystsmerter eller besvimelse kan være lungeemboli og krever akutt hjelp. Ring 113 ved alvorlige symptomer.

Faglig oppdatering og videre lesning

Helsenorge: Dyp venetrombose

Oppdatert 4. november 2026.

Til studentsiden →