Hjertet og dets oppbygning
Hjertet har form som en kjegle med spissen (apeks) ned og den brede delen, bunnen (basis) opp. Hjertet er pakket inn i hjerteposen, som kalles perikard. Perikardet har en ytre fibrøs del og en serøs del med et parietalt og et visceralt blad. Det viscerale bladet kalles også epikard.
Mellom de to serøse bladene finner vi perikardhulen som inneholder en væske som gjør at overflatene til disse to lagene er glatte slik at hjertet kan bevege seg med minst mulig friksjon.
Det indre laget av perikardet er festet direkte i hjertet mens det ytre laget er forsterket av en bindevevshinne som igjen er festet i diafragma.
Hjertet har 4 hjertekamre
Hjertet består av fire hjertekamre. Forkamrene (atriene) og hjertekamrene (ventriklene)
- Høyre forkammer
- Venstre forkammer
- Høyre hjertekammer
- Venstre hjertekammer
En plate av bindevev kalt anulus fibrosus skiller atriene fra ventriklene. Anulus fibrosus består av fire bindevevsringer som er forbundet med hverandre. Gjennom bindevevsringene flommer blodet fra kammer til kammer. Normalt sørger klaffene for at blodet strømmer én vei. Ved klaffesvikt kan det forekomme tilbakestrømning.
Klikk for større versjon av hjertetHjerteklaffene
To av bindevevsringene støtter seilklaffene (AV-klaffene) i åpningene mellom atriene og ventriklene. Seilklaffene har fått navnene sine pga utseende. Den høyre AV- klaffen har tre seil og kalles derfor trikuspidalklaffen. Den venstre har to seil og kalles mitralklaffen eller bikuspidalklaffen.
De to andre ringene støtter lommeklaffene, som kalles aortaklaffen og pulmonalklaffen. Pulmonalklaffen danner åpning mellom høyre ventrikkel og lungearterien (truncus pulmonalis). Aortaklaffen danner åpning mellom venstre ventrikkel og hovedpulsåren (aorta).
Alle de fire klaffene er konstruert på en slik måte at blodet kun kan flomme èn vei. De styres passivt av over- og undertrykk. Altså av forskjeller i væsketrykk mellom de forskjellige områdene.
Blodets normale vei gjennom hjertet
Før vi går videre er det viktig å huske på at blodet normalt strømmer i samme retning gjennom hjertet. Rekkefølgen er slik:
- Fra øvre og nedre hulvene (vena cava superior og inferior) inn i høyre atrium
- Fra høyre atrie til høyre ventrikkel
- Fra høyre ventrikkel, via lungene til venstre atrie
- Fra venstre atrie til venstre ventrikkel
- Fra venstre ventrikkel til hovedpulsåren, aorta.
Trykkforskjeller styrer blodstrømmen
Måten dette skjer på er følgende: Når trykket er høyere i atriene enn i ventriklene presses seilklaffene til siden og blodet strømmer fra atriene og inn i ventriklene på grunn av trykkforskjellene. Når ventriklene er fylt opp vil de begynne å kontrahere. Det vil si musklene i ventriklene trekker seg sammen. Nå blir trykket i ventriklene større enn i atriene.
For å forhindre at blodet nå flommer i gal retning blir AV- klaffene nå automatisk lukket.
Nå vil trykket bli høyere i ventriklene enn i hhv arteria pulmonalis og i aorta. Dette fører til at aortaklaffen og pulmonalklaffen åpner seg og blodet strømmer fra ventriklene og ut i lungearterien og hovedpulsåren. Når ventriklene igjen slapper av, lukkes klaffene fordi trykket da blir mindre.
Muskulaturen i hjertet kalles myokard
Muskulaturen i hjertet ligger i hjerteveggen og kalles for myokard. Det er muskulaturen i myokard som sørger for at hjertet slår. Mer om det på neste side.
===>>>Neste side, myokard og hjerteveggen
Faglig oppdatering og videre lesning
Oppdatert 3. november 2026.
