Angina Pectoris

Angina pectoris betyr direkte oversatt “trangt bryst” og opptrer ved stabil angina typisk ved anstrengelse eller kulde. Ved forhøyet anstrengelse trenger hjertet mer oksygen. På grunn av forsnevringer av koronararteriene blir behovet større enn tilbudet. Da føler man smerter. Slik mangel på oksygenrikt blod kalles iskemi.

Symptomer

Angina pectoris oppleves og beskrives som trykkende og/eller snørende smerter under brystbeinet (retrosternalt), med stråling til armene, særlig venstre arm, og noen ganger også til kjeven og fingrene. Anfall ved stabil angina varer vanligvis noen minutter og avtar ved hvile og personen opplever ofte angst i forbindelse med anfallene.

Symptomene opptrer under anstrengelser, fysisk eller psykisk. Kulde kan øke belastningen på hjertet og utløse symptomer.

Lindring av nitroglyserin eller hvile kan forekomme ved angina, men kan ikke brukes til sikkert å utelukke hjerteinfarkt. Nye, sterkere eller vedvarende brystsmerter må vurderes akutt. Ved mistanke om hjerteinfarkt ringes 113; ikke vent mer enn fem minutter for å se om symptomene går over.

Alvorlighetsgrad

Angina pectoris deles inn etter alvorlighetsgrad (1-4) og måles etter hvor stor anstrengelse som må til før personen føler smerter. 1 er den svakeste graden mens 4 er alvorligst målt som begrensning av fysisk aktivitet. Denne funksjonsklassifiseringen er ikke det samme som diagnosen ustabil angina.

Klasse 1 – Smerter ved meget hard fysisk anstrengelse
Klasse 2 – Smerter ved moderat fysisk anstrengelse
Klasse 3 – Smerter ved lette fysiske anstrengelser
Klasse 4 – Symptomer ved enhver fysisk aktivitet; angina kan også forekomme i hvile.

Nye hvilesmerter eller rask forverring kan være akutt koronarsyndrom og krever rask vurdering med blant annet EKG og troponin. Man skal ikke vente 20–30 minutter før man søker hjelp.

Årsaker

Angina pectoris skyldes hovedsaklig innsnevring av kransarteriene som forsyner hjertet med blod. Arteriosklerose er hovedårsak til dette. Når oksygenbehovet til hjertet øker under fysisk eller psykisk anstrengelse, klarer ikke de forsnevrede blodårene å levere nok oksygen og det blir oksygenmangel i hjertemuskulaturen. Dette er smertefullt.

I hvile klarer de trange blodårene å forsyne hjertet med nok oksygen og smertene avtar. Sykdommen kan forverres av anemi og hypertyreose.

Anemi, fordi det da er mindre tilgjengelig oksygen som leveres via blodet til myokardcellene (hjertemuskelcellene) i hjertet. Hypertyreose (forhøyet stoffskifte) fordi det gjør at kroppen får større oksygenbehov.

Ved diabetes, aortastenose og hypertensjon kan man få angina pectoris uten at det foreligger langtkommen aterosklerose. Den vanligste årsaken er altså aterosklerose (åreforkalkning).

Diagnose

Utredningen starter med anamnese, det vil si sykehistorie, og klinisk undersøkelse. Man stiller da pasienten en del spørsmål og undersøker evt journal og andre kilder til hans sykehistorie.

Man spør først om pasienten får smerter når han går trapper og i motvind og om smertene er mer påtrengende når det er kaldt vær
CT av koronararteriene eller funksjonell bildediagnostikk er sentrale undersøkelser. Arbeids-EKG kan være nyttig i utvalgte situasjoner, men er ikke alltid førstevalg
Man undersøker om pasienten pleier å ha god effekt av nitroglyserin (glyseryltrinitrat). Dersom han har god effekt av dette styrker det mistanken om angina pectoris
EKG kan vise iskemiske forandringer, men normalt EKG utelukker ikke angina eller akutt koronarsyndrom
For å lokalisere hvor skaden er lokalisert brukes det røntgenundersøkelse av hjertets tilførende blodårer (kransarteriene)
Nukleærmedisin er også en viktig del av diagnoseringen

===>>> Videre til behandling av angina pectoris