
Arteriosklerose | Åreforkalkning
Arteriosklerose er en samlebetegnelse for fortykkelse og stivhet i arterievegger. Aterosklerose, som ofte kalles åreforkalkning, er en form der fettstoffer og betennelsesceller danner plakk i det innerste laget av arterieveggen.
Forandringene kan begynne tidlig i livet, men risikoen for symptomer og komplikasjoner øker med alder og risikofaktorer.
Tre former for arteriosklerose
- Aterosklerose – plakkdannelse i større og mellomstore arterier.
- Mönckebergs mediale sklerose – forkalkning i arterienes muskellag.
- Arteriolosklerose – forandringer i små arterier og arterioler, blant annet ved hypertensjon og diabetes.
Her ser vi videre på aterosklerose.
Langtkommen aterosklerose
Langtkommen aterosklerose er en av hovedårsakene til at enormt mange nordmenn dør av hjerte- og karsykdommer. De vanligste sykdommene som fører til dødsfall er
- Hjerteinfarkt
- Hjerneslag (apoplexia cerebri)
- Aneurisme (utposning i arterie-vegg på grunn av svekkelse av veggen)
Åreforkalkning er en kronisk betennelsestilstand med avleiringer av fett (blant annet LDL- kolesterol) og etterhvert kalk i arterieveggen. Plakket utvikles i intima, under endotelet.
Opphopning av LDL-holdige partikler i arterieveggen og en betennelsesreaksjon er sentrale mekanismer. Endotelfunksjonen og kjente risikofaktorer påvirker utviklingen.
En aterosklerose oppstår da på følgende måte:
- Det oppstår skade på arterieveggens endotel- lag
- Skaden gjør at fettstoffer (blant annet LDL-partikler) trenger inn i veggen
- Fettfylte makrofager (skumceller), LDL-kolesterol og glatte muskelceller som vandrer inn, fibroblaster og inflammatorisk reaksjon danner nå noe som kalles fettplakk, eller ateromatøst plakk. Dette kan observeres som en gul puteformet fortykkelse av veggen
- Dette ateromet (fettplakket) vil etterhvert forkalkes, noe som fører til at veggen blir stiv og uelastisk.
- Plakk kan vokse og begrense blodstrømmen. Brist eller erosjon i plakket kan utløse trombedannelse og akutt tilstopping
Disponerende faktorer
Det finnes en rekke risikofaktorer som kan medvirke til aterosklerose. De viktigste er
- Arv. Høyt LDL-kolesterol kan være arvelig, som ved familiær hyperkolesterolemi. Forhøyet LDL- nivå øker risiko for åreforkalkning
- Diabetes Mellitus
- Røyking
- Høyt blodtrykk (hypertensjon)
- Hyperkolesterolemi er disponerende faktor
- Stress, fedme og liten fysisk aktivitet er også sterkt medvirkende
- Sosiale forhold. Jo høyere sosial status dess mindre risiko ifølge Osloundersøkelsen.
Noen av disse faktorene henger sammen; Diabetes mellitus og fedme opptrer for eksempel ofte sammen. Fysisk inaktivitet disponerer for både fedme, diabetes og hypertensjon (høyt blodtrykk).
Reduksjon av forhøyet LDL-kolesterol, røykeslutt, fysisk aktivitet og behandling av blodtrykk og diabetes er viktige tiltak. HDL deltar i kolesteroltransport, men et høyt HDL-nivå opphever ikke risikoen ved høyt LDL. Å øke HDL med legemidler er ikke et generelt behandlingsmål. Alkohol anbefales ikke som forebyggende tiltak.
Konsekvenser
Åreforkalkning er en viktig medvirkende årsak til en rekke forskjellige tilstander. Disse inkluderer trombose og plakkblødning. Åreforkalkning bidrar også i forbindelse med hjerteinfarkt, hjerneslag (kjent som bare slag) og infarkt andre steder i kroppen.
=== >>> Neste side, konsekvenser av arteriosklerose
Faglig oppdatering og videre lesning
Oppdatert 4. november 2026.






















