Atrieflimmer

Atrieflimmer er uordnet elektrisk aktivitet i hjertets forkamre. Atriene trekker seg ikke effektivt og koordinert sammen. Aktiviteten kommer ikke normalt fra AV-knuten; denne leder bare en del av impulsene videre til ventriklene.

Ventrikkelrytmen blir vanligvis uregelmessig. Pulsen kan være rask, normal eller langsom, avhengig av blant annet AV-overledning og legemidler.

Mange lever godt med atrieflimmer, men tilstanden øker risikoen for hjerneslag og kan bidra til hjertesvikt. Fysisk aktivitet anbefales tilpasset funksjon, symptomer og behandling. Forekomsten øker betydelig med alderen.

Årsaker

Atrieflimmer er ofte forbundet med andre sykdommer og risikofaktorer. Eksempler er

• Koronarsykdom
• Hjerteklaffefeil
• Forhøyet stoffskifte
• Hjertesvikt
• Hypertensjon (høyt blodtrykk)

Atrieflimmer er ofte forbundet med andre hjerte- og karsykdommer.

Symptomer

• Uregelmessig puls med pulsdeficit (mismatch mellom hjerteslag og pulsslag. Man lytter på hjertet og puls samtidig, dersom hjertet slår og man ikke føler puls kalles det pulsdeficit.)
• Varierende fylde på pulsen

Diagnose

• Fravær av tydelige, regelmessige P-bølger på EKG
• Uregelmessige RR-intervaller og ofte flimmeraktivitet i grunnlinjen. Diagnosen må bekreftes med en vurdert EKG-registrering

Behandling

Behandlingen omfatter risikofaktorer, forebygging av hjerneslag og kontroll av puls eller rytme. Dette er parallelle vurderinger, ikke en trapp der blodfortynnende først gis når annen behandling har mislyktes.

1. Slagforebygging: Behovet for antikoagulasjon vurderes ut fra individuell risiko, blant annet med CHA₂DS₂-VA. Direktevirkende orale antikoagulantia (DOAK) foretrekkes vanligvis. Warfarin brukes blant annet ved mekanisk hjerteklaff eller moderat/alvorlig mitralstenose. Behovet vurderes også etter vellykket rytmebehandling.
2. Frekvenskontroll: Betablokker, enkelte kalsiumantagonister eller digoksin kan bremse ventrikkelrytmen. Dette er ikke det samme som konvertering til sinusrytme.
3. Rytmekontroll: Elektrisk konvertering, antiarytmika eller kateterablasjon kan gjenopprette og bevare sinusrytme. Metode velges individuelt, med vurdering av antikoagulasjon før og etter konvertering.
4. Oppfølging: Behandle blant annet hypertensjon, søvnapné og hjertesvikt, og vurder vekt, aktivitet og alkoholbruk.

===   >>>   Neste side, hjerteinfarkt

Faglig oppdatering og videre lesning

ESC 2024: Atrieflimmer

Oppdatert 4. november 2026.

Til studentsiden →