Sanser
Våre sanser registrerer kun en brøkdel av alt kroppen eksponeres for. Det er for eksempel kun en liten del av de elektromagnetiske bølgene i naturen vi oppfatter som lys, og lydbølgene vi registrerer er bare lydbølger fra et begrenset frekvensområde. Våre sanser er for eksempel ikke i stand til å oppfatte radioaktiv stråling eller magnetiske og elektriske felt.
Uten sansene ville ikke nervesystemet fungert
Sanseinformasjon er avgjørende for at nervesystemet skal regulere kroppen og tilpasse handlinger til omgivelsene. Tap av én eller flere sanser betyr likevel ikke at evnen til tanker, følelser, læring eller identitet forsvinner.
Vi har fem “klassiske” sanser: Smak, hørsel, berøringssans, syn og lukt. Bilde: www.modrobotics.comNervesystemet behandler elektriske signaler
Våre sanser, eller sanseceller, omdanner sansestimuli til elektriske signaler. Når signalene er omdannet kan nervesystemet behandle disse. Uten denne effekten hadde altså ikke nervesystemet kunnet behandle signalene slik det gjør.
De fleste sansecellene reagerer på stimuli av én bestemt type. Sansecellene kan være samlet i spesifikke sanseorganer, eller de kan være spredt over hele kroppen.
I en sansecelle finnes det sansereseptorer. Dette er proteinmolekyler som påvirkes direkte av stimuli. Disse sansereseptorene finner vi i sansecellenes cellemembran.
Når en sansereseptor stimuleres, forandres sansecellens membranpotensial. Dette kalles i sanseceller for reseptorpotensial.
Dette vil du forstå bedre når du leser hvordan hver enkelt sans fungerer, på de neste sidene.
Vi deler gjerne våre sanser, eller sanseceller inn i grupper, etter hva de reagerere på. Smertesansen er ikke knyttet til en bestemt type stimulering. Den gir en følelse av ubehag ved de fleste former for skadelig påvirkning på kroppen.
Sansereseptorer
| Reseptortype | Registrerer |
|---|---|
| Mekanoreseptorer | Blant annet trykk, strekk, vibrasjon og lyd |
| Termoreseptorer | Temperatur |
| Kjemoreseptorer | Kjemiske stoffer, blant annet ved lukt og smak |
| Fotoreseptorer | Lys |
| Nociseptorer | Potensielt vevsskadelig påvirkning |
Sansecellene gir informasjon, enten om våre omgivelser, eller de formidler informasjon til nervesystemet om våre egen kropp. Vi har fem klassiske sanser. Disse tilhører gruppen som gir oss bevisste sanseinntrykk fra våre omgivelser. Vi går igjennom disse på de neste sidene.
Fem “klassiske” sanser
Kroppssansene og likevektssansen
I tillegg til de fem klassiske sansene har vi det vi kaller kroppssansene og likevektssans:
I tillegg er vi også bevisste på temperatursansen og likevektssansen. Mange signaler fra kroppens indre brukes ubevisst i reguleringen av homeostasen, mens berøring, temperatur, smerte og kroppsstilling også kan gi bevisste sanseopplevelser.
Uten sansene ville ikke nervesystemet fungert som det skal.Adaptasjon
Vi opplever sansesignalene sterkest når stimuleringen starter eller endres. Jevn stimulering over tid gir ikke en like sterk opplevelse. F.eks vil en lukt som er tilstede over tid til slutt knapt merkes. Dette er hensiktsmessig fordi det er endringer som stort sett gir konsekvenser for personen.
Vedvarende jevn stimulering gir vanligvis ikke like store konsekvenser. Forandring av stimulus forteller oss derimot at noe er i ferd med å skje, og nervesystemet trenger informasjon om dette. Dette for å avgjøre hvordan vi skal agere på denne nye situasjonen som er i ferd med å oppstå.
Det er viktig å ta med at adaptasjon varierer stort fra celletype til celletype.
Sanseopplevelse
All informasjon fra våre sanseceller til hjernebarken skjer ved hjelp av nerveimpulser. Våre sanseinntrykk dannes først når disse nervesignalene når storhjernebarken.
Det er interessant at nerveimpulsene fra de forskjellige sanseorganene er like, og at våre sanseopplevelser er avhengige av hvor i hjernen nerveimpulsene ender.
For eksempel fører nervesignaler som når synsområdene i storhjernebarken til synsopplevelser, mens nerveimpulser som når hørselsområdene fører til en opplevelse av lyd.
En direkte stimulering av de samme områdene i hjernen gir tilsvarende sanseopplevelser. Vår bevisste opplevelse av omgivelsene formes med andre ord av hjernens bearbeiding, og sansene spiller en viktig rolle i denne prosessen.
Kilder:
Sand et al. – Menneskekroppen – Kap. 5 – Sansene
Faglig oppdatering og videre lesning
Oppdatert 3. november 2026.
