Det autonome nervesystemet
Det autonome nervesystemet leder, som det somatisk motoriske systemet, signaler fra sentrale områder, altså hjernen og ryggmargen og til perifere områder. Forskjellen er at det autonome systemet fungerer automatisk. Det holder oss i live. Det er denne delen av nervesystemet som styrer hjertet, glatt muskulatur og kjertler.
Navnet det autonome kommer av at vi ikke har noen direkte viljestyrt innvirkning på dette nervesystemet. Det er regnet for å være automatisk styrt.
Det deles vanligvis inn i det sympatiske, det parasympatiske nervesystemet. Disse to delene har som regel motsatt virkning. Se bildet over. Det enteriske nervesystemet er imidlertid også regnet som en del av det autonome nervesystem.
Det autonome nervesystemet virker “automatisk”. Vi kan si at det er dette som holder oss i live.Det sympatiske nervesystemet
Den sympatiske delen er typisk forbundet med det som ofte henvises til som “fight or flight”- modus. Det sympatiske nervesystemet er også aktivt i hvile, men aktiviteten øker gjerne ved stress. Det kan øke hjertefrekvens og kontraksjonskraft og omfordele blodstrømmen, blant annet slik at arbeidende muskler får dekket behovet sitt.
Det parasympatiske nervesystemet
Den parasympatiske delen har mer med den daglige opprettholdelse av livsviktige funksjoner av kroppen å gjøre. Det bidrar blant annet til å senke hjertefrekvensen og stimulere fordøyelsen. Pusterytmen styres av sentre i hjernestammen og respirasjonsmusklene via somatiske motoriske nerver; den kan ikke tilskrives det parasympatiske systemet alene. Hver av disse delene er forbundet med visse nerver og områder i sentralnervesystemet. De forskjellige delene av nervesystemet er altså ikke helt atskilt. De bidrar til et system som fungerer som en enhet der alle er avhengige av hverandre for at ting skal fungere.
Det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet innerverer gjerne samme celler og vev men med motsatt virkning. Noen organer innerveres også kun av den ene av de to delene av det autonome nervesystemet.
Det enteriske nervesystemet
Det enteriske nervesystemet består av nerveceller som befinner seg langs hele tarmkanalen. Nervecellene er koblet sammen i kompliserte nettverk, både med hverandre og med effektorceller i tarmveggen. Sammen styrer disse celletypene tarmens bevegelser. Det vil si peristaltikk (rytmiske sammentrekninger som hjelper på avføring) og sekresjon.
Det enteriske systemet påvirkes både av det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet. Det kan også aktiveres helt uten påvirkning fra disse delene av nervesystemet.
Det var det viktigste om det autonome nervesystemet.
=== >>> Neste side, det sentrale nervesystemet
Sand et al. – Menneskekroppen – Kap. 4 – Nervesystemet
http://nhi.no
https://sml.snl.no
Faglig oppdatering og videre lesning
Oppdatert 3. november 2026.
