Sentralnervesystemet

Sentralnervesystemet er plassert i ryggmargen (medulla spinalis) og i hjernen (encefalon). Sentralnervesystemet mottar informasjon fra det sensoriske nervesystemet, via sanseceller i huden og andre steder, mens det påvirker/sender informasjon til det somatisk motoriske og det autonome nervesystemet.

Utvikling og inndeling av sentralnervesystemet

Tidlig i utviklingen til fosteret, bøyer overflaten på ryggsiden seg innover, og danner et hult rør. Dette kalles nevralrøret.

Nevralrøret

I veggene til nevralrøret finnes celler. Disse cellene deler seg i høyt tempo, og ved fødselen finnes det milliarder av nerveceller her. Disse nervecellene utgjør sentralnervesystemet.

Sentralnervesystemet er plassert i ryggmargen og hjernen.

Hjernens tre hoveddeler

Nerveceller dannes raskt i bestemte faser av fosterutviklingen, men hastigheten varierer. I den fremre delen av nevralrøret, dannes tre utposninger, som er plassert like etter hverandre. Dette er starten på hjernens tre hoveddeler:

Forhjernen
Midthjernen
Bakhjernen

Forhjernens utvikling

Videre utvikles en utposning på hver side av den fremste delen av forhjernen. Disse to utposningene blir til de to cerebrale hemisfærene. Det er disse to som til sammen utgjør storhjernen (cerebrum).

Deretter dannes det en rekke folder i overflaten til hemisfærene, noe som gjør at overflaten storhjernen øker betydelig.

Hypotalamus

Under hemisfærene ligger diencefalon. Sideveggene i diencefalon kalles talamus. Under talamus ligger hypotalamus (hypo betyr under).

Hjernestammen

Hjernestammen består av midthjernen, hjernebroen (pons) og den forlengede marg (medulla oblongata). Lillehjernen utvikles også fra bakhjernen, men regnes ikke som en del av hjernestammen. Hjernestammen inngår som en del av den ferdig utvokste hjernen.

Midthjernen

Midthjernen (mesencefalon) dekkes etterhvert helt av hemisfærene. Midthjernen utvikler seg lite under hjernens modning.

Bakhjernen

Bakhjernen er rørformet. Fra bakhjernen utvikles blant annet pons, lillehjernen (cerebellum) og den forlengede marg. Lillehjernen ligger bak hjernestammen. Etterhvert får også lillehjernen en furet overflate.

Hvor detaljert du må kunne dette, avhenger av læringsutbyttene ved studiet ditt. Bruk også pensumlitteraturen, for eksempel Menneskekroppen av Sand et al.

Rusmidlers påvirkning

Vi har en rekke rusmidler som påvirker sentralnervesystemet. Altfor mange til å gå igjennom i denne artikkelen. Men under finner du en svært kort informasjon om noen av de vanligste.

Forhåpentligvis kan det bidra til å øke din forståelse av hvordan et rusmiddel virker på sentralnervesystemet og kroppen.

Opium, morfin og heroin

Opium, morfin og heroin virker som agonister på opioidreseptorer, som også aktiveres av kroppens egne endorfiner og enkefaliner. Disse narkotiske stoffene lindrer smerte og gir en følelse av velvære.

Ved gjentatt opioidbruk kan nervesystemet tilpasse seg stoffet, slik at toleranse og fysisk avhengighet utvikles. Brå stans kan gi sterke abstinenssymptomer. Avhengighetslidelse omfatter i tillegg blant annet kontrolltap og fortsatt bruk til tross for skade; mekanismen kan ikke forklares bare med redusert endorfinproduksjon.

Kokain og amfetamin

Kokain hemmer gjenopptak av blant annet dopamin og noradrenalin. Amfetamin øker særlig frigjøringen av disse signalstoffene og påvirker også transportørene. Dette fører til økt virkning av disse naturlig forekommende transmitterne.

De anti depressive medikamentene SSRI (Selektiv, serotonin, reopptaks- hemmer (inhibitor)), virker også på tilsvarende måter; De hindrer at serotonin blir reopptatt fra synapsespalten, dermed øker også virkningen av transmitterstoffet.

LSD

LSD fungerer blant annet som agonist ved enkelte serotoninreseptorer, særlig 5-HT₂A.

Ecstasy (MDMA)

Ecstasy og MDMA øker frigjøring av serotonin fra nervecellene. Bruk kan gi alvorlige akutte reaksjoner, blant annet overoppheting og hyponatremi. Gjentatt eller omfattende bruk er forbundet med risiko for problemer med hukommelse og psykisk helse, men en bestemt varig personlighetsendring kan ikke forutsies hos den enkelte.

Valium (diazepam) og barbiturater

Valium og barbiturater binder seg til reseptoren for transmitteren GABA, og øker virkningen av GABA. Dette virker beroligende.

Det perifere vs det sentrale nervesystemet

Det sentrale og perifere nervesystemet har ulike oppgaver og oppbygning. Et mye brukt anslag for hele den voksne hjernen er rundt 86 milliarder nevroner. Antallet varierer mellom mennesker, og i tillegg kommer gliaceller og andre celletyper.

Det er viktig å huske på at alle delene av nervesystemet samarbeider og kommuniserer med hverandre, direkte eller indirekte. Inndelingen blir gjort for at vi skal klare å forstå hva som skjer i svært komplekse prosesser i kroppen.

=== >>> Til oversikt over nervesystemet