Nerveceller

Menneskekroppen består av milliarder av celler. Nervesystemet inneholder både nerveceller (nevroner) og gliaceller. Dette er celler som er spesialisert for å sende signaler gjennom en elektrokjemisk prosess. Et mye brukt anslag er rundt 86 milliarder nevroner i en voksen menneskehjerne. Dette er et gjennomsnitt, ikke et fast antall hos alle.

Nevronene kommer i mange størrelser og former, og noen av de minste har cellekropper som kun er 4 mikrometer lange.

Nervecellene har følgende likheter med andre celler i kroppen:

De er omgitt av en cellemembran
De har en cellekjerne, som inneholder gener
De inneholder cytoplasma, mitokondrier, og andre organeller
Nerveceller driver med “vanlige” prosesser som proteinsyntese og energiproduksjon

Nervecellene skiller seg fra andre celler på følgende måte:

De har dendritter og aksoner. Dendritter bringer elektriske signaler til cellekroppen, mens aksoner leder elektriske signaler bort fra nervecellen
De kommuniserer med hverandre via en elektrokjemisk prosess, ved hjelp av signaloverføring i synapsespalten
De inneholder spesielle strukturer, som synapser og kjemikalier, som nevrotransmittere

Modell av en nervecelle. Nerveceller kan strekke seg over en meter i kroppen din.

Akson

Noe av det som skiller nerveceller fra andre celler i kroppen er altså at de har noe som kalles et akson. Et akson er en tynn utløper som leder nerveimpulser, og kan strekke seg opp til en meter i kroppen. Et akson er også kalt et nervefiber.

De lengste aksonene strekker seg helt fra nedre del av ryggmargen, og til under foten. Èn nervecelle kan altså strekke seg fra foten din, og helt opp i ryggen.

Aksjonspotensial

En nervecelle kommuniserer med andre celler ved hjelp av et aksjonspotensial. Dette er en elektrisk impuls som ledes langs aksonet (nervefiberen) til enden (synapsen) av aksonet. Her fører den elektriske impulsen til at signalstoffer frigis til synapsespalten, og et signal sendes videre til målcellen.

Om du ser på bildene, så er aksonet den lange tynne delen av nervecellen; den som går mellom cellekroppen og aksonenden. Under normal signaloverføring går aksjonspotensialet mot aksonendene. Refraktærperioden hindrer at den samme impulsen straks går tilbake i området den nettopp passerte.

Synapsespalten

Når den elektriske impulsen, aksjonspotensialet, når synapsespalten, som finnes i enden av en nervecelle, mellom nervecellen og målcellen, frigjøres altså forskjellige signalstoffer. Disse signalstoffene diffunderer deretter over synapsespalten og treffer målcellen. Dette iverksetter en prosess i målcellen. Slik kommuniserer nerveceller med andre nerveceller, muskelceller eller kjertelceller.

En synapse er kontaktstedet mellom en nervecelle og en målcelle, og omfatter både den presynaptiske og postsynaptiske siden samt mellomrommet ved en kjemisk synapse. Mellomrommet mellom nerveceller og målceller kalles synapsespalten. Det er altså her selve kommunikasjonen foregår.

Illustrasjon av en nervecelle

Vanlige målceller for nerveceller

Andre nerveceller
Muskelceller
Kjertelceller

Motoriske nerveceller

Nervecellene som styrer skjelettmusklene (dvs de musklene vi vanligvis henviser til som “musklene”) kalles motoriske. Motoriske nerveceller ligger plassert i nedre del av hjernen, eller i ryggmargen, og kan strekke seg opp til en meter ut i kroppen. Den delen som er lang og strekker seg til f.eks foten, er altså det som kalles aksonet.

Aksonet deler seg i mindre “grener” like ved muskelcellen som er dens målcelle. Det er som nevnt i enden av disse “grenene” vi finner synapsen. Ved den nevromuskulære synapsen frigjøres acetylkolin fra nerveenden og binder reseptorer på muskelcellen på den andre siden av synapsespalten.

Aksonene danner ofte “bunter”. Disse buntene kalles baner i sentralnervesystemet, og nerver utenfor sentralnervesystemet.

Myelinskjeder

Mange aksoner er omgitt av en myelinskjede dannet av gliaceller, men ikke alle aksoner er myeliniserte. Myelin øker ledningshastigheten. I perifere nerver er nervefibrene også organisert i bunter omgitt av bindevev.

=== >>> Neste side, Gliaceller

Kilder:
Sand et al. – Menneskekroppen – Kap. 2 – Celler
http://faculty.washington.edu/chudler/cells.html

Videoillustrasjon:
http://study.com/academy/lesson/what-are-nerve-cells-function-types-structure.html