Gliaceller
Den andre typen celler vi finner i nervesystemet kalles gliaceller. Gliaceller er ikke ti ganger så tallrike som nevroner i hele menneskehjernen. Forholdet varierer betydelig mellom hjerneområder; samlet er antallet nevroner og ikke-nevronale celler i samme størrelsesorden.
Gliaceller kalles også ofte for støtteceller, på grunn av deres støttende funksjon, men bare enkelte gliacelletyper danner myelin rundt aksoner. Gliacellene bidrar også til å holde sammensetningen av vevsvæsken rundt nervecellene stabil.
Gliaceller og myelinskjeder
Det beskyttende laget som gliacellene danner rundt aksonene kalles en myelinskjede. Myelin består av tettpakkede, lipidrike membranlag fra gliaceller. Gliacellen beholder cellekjerne og cytoplasma utenfor den kompakte myelinskjeden.
Resultatet av dette blir et beskyttende lag av lipidmembraner som ligger kveilet rundt aksonene, myelinskjeder. Med rundt 1-2 mm mellomrom finner man ørsmå innsnevringer der aksonet ligger ubeskyttet og nakent. Disse innsnevringene er viktig for at impulser/ aksjonspotensialer skal fungere langs nervecellenes akson.
Det er ødeleggelse av myelinlaget som fører til nervesykdommen multippel Sklerose (MS).
Illustrasjon av gliaceller (rød og blå). bilde fra http://neuroforbundet.seFlere typer gliaceller
Myeliniserte aksoner leder signaler raskere fordi den elektriske strømmen sprer seg effektivt under myelinet og aksjonspotensialet fornyes ved Ranvierske innsnøringer. Dette kalles saltatorisk ledning.
I hjerne og ryggmarg er det gliacelletypen oligodendrocytter som tar seg av danningen av myelinlaget. I det perifere nervesystemet kalles gliacellene Schwann- celler.
=== >>> Neste side, det perifere og det sentrale nervesystemet
Kilder:
Faglig oppdatering og videre lesning
Oppdatert 3. november 2026.
