Hjerneslag (Hjerneinfarkt/ Apoplexia cerebri)

Hjerneslag er en akutt skade i hjernen som skyldes hjerneinfarkt eller hjerneblødning. Det medisinske navnet er apoplexia cerebri, eller apopleksi. Ved hjerneinfarkt blir en arterie blokkert slik at oksygenrikt blod ikke når frem til hjernecellene. Ved hjerneblødning lekker blod ut fra et blodkar i hjernen.

Ring 113 umiddelbart ved mistanke om hjerneslag, også dersom symptomene går over. Noter når symptomene startet, eller når personen sist var som vanlig.

Symptomer – PRATE, SMILE, LØFTE

Hjerneslag kjennetegnes ofte av plutselig lammelse i den ene siden av ansiktet, en arm eller et ben, i tillegg til språk- eller talevansker. En enkel huskeregel er å be personen prate, smile og løfte begge armene.

Den engelske huskeregelen FAST står for Face, Arm, Speech og Time. T betyr at tiden er avgjørende og at man skal varsle raskt. FAST fanger ikke opp alle hjerneslag. Plutselige synsproblemer, uttalt ustøhet, dobbeltsyn eller kraftig hodepine kan også være tegn på slag.

Dersom venstre hjernehalvdel er rammet, viser lammelsen seg ofte på høyre side av kroppen, og motsatt. Språkfunksjonen er hos de fleste hovedsakelig knyttet til venstre hjernehalvdel.

Parese: Redusert muskelkraft. Paralyse betyr fullstendig lammelse. Sensibilitetstap kan også forekomme.
Afasi: Språkvansker som kan ramme både forståelse, tale, lesing og skriving. Dysfasi brukes noen ganger om delvise språkvansker; begrepene skiller ikke enkelt mellom forståelse og taleproduksjon.
Dysartri: Utydelig tale fordi styringen av talemuskulaturen er påvirket.
Dysfagi: Svelgvansker som kan gi risiko for aspirasjon og lungebetennelse.
Redusert bevissthet: Kan forekomme ved alvorlige slag.

Årsaker

Hjerneinfarkt kan skyldes en blodpropp som dannes i en arterie, eller en embolus som føres med blodet fra for eksempel hjertet eller halsarteriene. Sykdom i hjernens små blodårer er også en viktig årsak.

En embolus fra hjertet kan blant annet oppstå ved atrieflimmer. Den følger blodstrømmen til den setter seg fast og blokkerer en arterie. Iskemi betyr utilstrekkelig blodtilførsel og kan føre til at vev dør, altså infarkt.

Aterosklerose og høyt blodtrykk er viktige risikofaktorer. Høyt blodtrykk øker også risikoen for hjerneblødning.

Hjerneblødning

Hjerneblødning er en type hjerneslag. Symptomene kan ligne dem ved hjerneinfarkt. Man kan ikke skille sikkert mellom blødning og infarkt ut fra symptomene alene; derfor er rask bildediagnostikk nødvendig.

TIA – transitorisk iskemisk anfall

TIA gir forbigående nevrologiske symptomer på grunn av redusert blodtilførsel. Symptomene går ofte raskt over. Den tradisjonelle tidsgrensen er 24 timer, men påvist akutt infarkt på MR taler for hjerneinfarkt selv om symptomene har gått tilbake. TIA er et faresignal om mulig senere hjerneslag, ikke en egen årsak til slag. Ring 113 ved nye symptomer, også når de er forbigående.

Diagnose

Klinisk undersøkelse, vurdering av symptomstart og måling av blant annet blodsukker.
Akutt CT eller MR for å undersøke hjernen og påvise eventuell blødning. Tidlig CT kan være normal ved hjerneinfarkt; man skal ikke vente ett eller to døgn med utredning.
CT-angiografi eller annen karundersøkelse for å se etter tette eller trange blodårer.
EKG og videre utredning av blant annet hjerterytme og halsarterier for å finne årsaken.

Behandling i akuttfasen

Pasienten behandles i slagenhet. Ved hjerneinfarkt vurderes behandling som kan gjenopprette blodtilførselen:

Trombolyse: Legemiddel som løser opp blodpropp. Gis til utvalgte pasienter raskest mulig, vanligvis innen 4,5 timer. Noen kan behandles senere etter særskilt CT- eller MR-vurdering.
Trombektomi: Blodproppen fjernes med kateter ved egnet storkarokklusjon. Behandlingen gis raskest mulig, vanligvis innen seks timer, og hos utvalgte pasienter inntil 24 timer.

Hjerneblødning behandles etter andre prinsipper. Trombolyse skal ikke gis ved hjerneblødning.

Respirasjon, oksygenmetning, blodtrykk, temperatur, blodsukker og hjerterytme følges nøye. Oksygen gis når det er nødvendig, ikke rutinemessig til alle. Svelgfunksjonen undersøkes før mat, drikke og legemidler gis gjennom munnen.

Videre behandling og rehabilitering

Det er viktig å komme tidlig i gang med individuelt tilpasset rehabilitering. Mobilisering tilpasses tilstanden; intensiv mobilisering det første døgnet anbefales ikke rutinemessig. Fysioterapi, ergoterapi, logopedi og sykepleie bidrar til opptrening av funksjon og aktiviteter i dagliglivet (ADL).

Behandlingen skal også forebygge nye slag. Røykestopp og behandling av blant annet høyt blodtrykk, forhøyet LDL-kolesterol og diabetes er aktuelt etter individuell vurdering. Ved hjerneinfarkt uten atrieflimmer brukes ofte platehemmere. Ved atrieflimmer brukes vanligvis antikoagulasjon, ofte et DOAK. Warfarin er fortsatt nødvendig i enkelte situasjoner, blant annet ved mekanisk hjerteklaff. Oppstart og valg vurderes av lege.

Komplikasjoner og forløp

Svelgvansker, aspirasjon og pneumoni
Lammelser, spastisitet og kontrakturer
Språk- og kommunikasjonsvansker
Urin- eller avføringsinkontinens
Kognitive vansker, depresjon og utmattelse

Mange opplever bedring gjennom dager og måneder, og bedring kan fortsette over lengre tid. Prognosen varierer med blant annet slagets størrelse og lokalisasjon, funksjon før slaget og behandling. Alle pasienter trenger vurdering av risikofaktorer og oppfølging, uansett alder.

En personlig erfaring

Hjerneforskeren Jill Bolte Taylor forteller om sitt eget hjerneslag i denne TED-presentasjonen. Dette er en personlig beskrivelse, ikke en behandlingsveiledning.