Hva er giftig stress?
Du har kanskje hørt om fight or flight modus? Når det oppstår en fare, vil kroppen umiddelbart reagere med å gå i fight or flight modus. Det som skjer i en slik tilstand er at det skilles ut stresshormoner som adrenalin, noradrenalin og kortisol.
Kroppens stressrespons- system er da aktivert, og kroppen er i alarmberedskap. Den er klar til å slåss eller flykte. Dersom faren er overveldende og det ikke er noen utvei kan kroppen også komme i freeze- modus.
Mer detaljert aktiveres stressrespons- systemet slik:
- Kroppen og hjernen går i alarmberedskap
- Adrenalin flommer ut i kroppen
- Hjerteraten øker
- Utskillelse av stresshormonene (adrenalin, noradrenalin og særlig kortisol) øker
Varig aktivering av stress- respons systemet kan være svært skadelig
Å lære seg å håndtere stress er en viktig del av sunn og normal utvikling. Når et barn opplever å for eksempel falle og slå seg, og deretter få trøst og opplever trygghet fra en omsorgsperson, vil stress- responsen avta, og kroppen returnerer raskt til sin normale tilstand.
I alvorlige situasjoner, som ved misbruk og omsorgssvikt der det ikke er en voksen omsorgsperson til å ta seg av barnet, og dermed fungere som en buffer for stresset, vil stressresponsen vedvare. Selv når det ikke er noen umiddelbar fysisk fare i nærheten, vil et barns kropp da være i fight or flight modus.
Barn som har opplevd alvorlige hendelser og traumer og som lever med konstant frykt og alarmberedskap, kan da over tid ha forhøyet kortisolnivå i kroppen. Traumene kan komme av vold, misbruk, psykisk vold, som trusler og manipulering, indirekte vold (observerer andre være voldelig mot ting eller andre personer) og andre krenkende livserfaringer.
Giftig stress
Den konstante aktiveringen av kroppens stress- respons system kan da gi overbelastning hos barnet. Dette kan igjen føre til livslange konsekvenser. Det er dette som kalles toxic stress, eller giftig stress.
En av konsekvensene av giftig stress er at nevronene i hjernen som tar seg av læring og logisk tenkning blir færre og svakere. Og dette i en tid der hjernen egentlig skulle grodd nye forbindelser.
Studier tyder på at forhøyet kortisol over tid også kan være medvirkende årsak til diverse lidelser. En kropp i konstant alarmberedskap fører til høyt kortisolnivå og gjør at kroppens immunforsvar svekkes: Drepecellene, makrofagene som fagocyterer (spiser) skadede celler, og slik hindrer at disse utvikler seg, virker da ikke som de skal. Dette fører til at skadede celler kan utvikle seg, noe som kan gi sykdommer, svulster og kreft. Dette er en immunologisk konsekvens av forhøyet kortisol.
Svingning i kortisolnivå er livsnødvendig. Sterk alarmstilstand over tid forstyrrer svingningene ved at kroppen hele tiden er i alarmberedskap og forstyrrer de grunnleggende funksjonene i mennesker. Dette kan føre til diverse andre sykdommer som diabetes, immunsykdommer, overvekt, høyt blodtrykk og mange andre lidelser. Flere av disse øker også faren betydelig for hjerte og karsykdommer, som hjertesvikt og hjerneslag.
Det er gjort flere studier som viser sammenheng mellom stress og fysisk sykdom, men vi mangler studier som viser utvetydig hvorfor denne sammenhengen er tilstede. Man antar at kortisol kan spille en viktig rolle, som beskrevet over.
Hva hjelper?
Giftig stress kan unngås dersom vi sørger for at miljøet som barna vokser opp i er trygt, stabilt, inkluderende og sunt. Giftig stress er et begrep som først ble tatt i bruk i 2009 i en artikkel i JAMA ( The Journal of the American Medical Association).
Les mer om hvordan giftig stress gjør deg syk som voksen i denne artikkelen.
Kilder:
Kirkengen og Næss – Hvordan krenkede barn blir syke voksne (2017)
harvard.eu
