Feilkilder ved blodprøver

Selv om blodprøveanalyser kan gi oss en ganske nøyaktig indikasjon på hvilken sykdom en person har fått, forekommer det også unøyaktige og “feilaktige” blodprøvesvar. De vanligste årsakene til slike “feil” er

Dårlig teknikk
– Dersom blodet har stuvet seg opp (stase) over for lang tid, kan dette gi for høye verdier av elektrolytter, proteiner og stoffer som er bundet til proteiner
For lite blod
– For lite blod kan gi feil forhold mellom blod og tilsetningsstoff. Dette er særlig viktig for citratrør til koagulasjonsprøver
Infusjon
– Infusjonsvæsker, legemidler og blodprodukter kan fortynne eller forurense prøven. Prøven tas fortrinnsvis fra den andre armen; følg lokal prosedyre
Lammelser
– Pasienter som har lammelser, for eksempel etter hjerneslag bør ta prøven fra den friske siden
Oppbevaring
– Uriktig oppbevaring eller transportering av blodprøve
Gravide
– Hormonbalansen kan variere ifm graviditet
Alder
– Det er også forskjeller i forhold til alder og kjønn for en del av stoffene i blodet. Dette må tas hensyn til
Feil prøveglass, feil pasientidentifikasjon eller feilmerking
Hemolyse – ødeleggelse av blodceller i prøven kan blant annet gi falskt høyt kalium. Faste, tidspunkt, kroppsstilling og legemidler kan også påvirke enkelte analyser.

Falsk positive og falsk negative svar

Et falskt positivt svar betyr at testen tyder på en bestemt sykdom hos en som ikke har den. Et falskt negativt svar betyr at testen ikke påviser sykdommen hos en som har den. Et resultat utenfor referanseområdet er ikke automatisk en positiv sykdomstest.

Spesifisitet og sensitivitet

Sensitiviteten er andelen av dem som har sykdommen, som får positiv test. Den sier ikke hvor sannsynlig det er at en person med positiv test er syk.

La oss si at sensitivteten for et gitt stoff i forbindelse med hjerteinfarkt er 75% (dette er kun et eksempel for å vise et poeng. Dette er ikke basert på en reell test for infarkt). Da har man testet et antall personer som man vet har den aktuelle sykdommen, og i 75% av tilfellene stemmer prøven overens med dette.

I 75% av tilfellene får man altså “riktig”, eller positiv prøve. I 25% av tilfellene viser imidlertid prøven negativt utslag selv om personen er syk. Vi har da fått et falskt negativt prøvesvar.

Spesifisiteten er andelen av dem som ikke har sykdommen, som får negativ test. Ved 90 prosent spesifisitet får 9 av 10 uten sykdommen negativt svar.

I 10% av tilfellene vil da prøven slå ut positivt selv om personen er frisk. Vi sier da at vi har et falskt positivt prøvesvar.

Sannsynligheten for sykdom etter en positiv test (positiv prediktiv verdi) avhenger både av testens egenskaper og av hvor vanlig sykdommen er i gruppen som testes.

På de neste sidene kan du lese om noen av stoffene man analyserer ved blodprøver. Vi starter med elektrolytter. Oversikt finner du på studentsiden.

=== >>> Neste side, elektrolytter