
Elektrolytter
Elektrolytter er stoffer som danner elektrisk ladede partikler (ioner) når de er løst i vann. I kroppen bruker vi ofte ordet om ionene, som natrium, kalium og klorid. Vi finner elektrolyttene både i og utenfor blodbanen. Videre finnes elektrolyttene både i cellene (i intracellulærvæsken) og utenfor cellene (i ekstracellulærvæsken).
Elektrolyttbalansen reguleres først og fremst via nyrene. Lungene bidrar til syre-base-reguleringen ved å skille ut karbondioksid.
Elektrolyttenes rolle
Elektrolyttreguleringen spiller en viktig rolle i forbindelse med mange viktige funksjoner i kroppen, blant annet
- Væske- regulering
- Syre-base regulering
- Muskelaktivitet
Ubalanse i elektrolyttnivået i kroppen
Ubalanse i elektrolyttnivået i kroppen kan tyde på væskeforstyrrelser, enten for mye eller for lite væskeinnhold. Dette kan gi svært alvorlige konsekvenser. De viktigste følgene og symptomene er
- Metabolske forstyrrelser
- Respiratoriske forstyrrelser
- Tretthet
- Desorientering og forvirring
- Blodtrykksfall
- Kramper
- Pareser
Elektrolytter påvirker det meste i kroppenBehandling ved elektrolyttforstyrrelser
Måling av “ferske” elektrolytter kan fortelle legen og sykepleieren mye om personens helsetilstand. Ved ubalanse i elektrolyttinnholdet, vil man først og fremst finne årsaken til ubalansen og behandle denne.
Ved alvorlige forstyrrelser må korrigering og utredning foregå samtidig. Behandlingen tilpasses årsak, symptomer, nyrefunksjon og hvor raskt forstyrrelsen har oppstått. For rask eller feil korrigering kan være farlig.
Elektrolytter tilføres kroppen vår via matvarer, og skilles ut via svette, urin og avføring. De viktigste elektrolyttene er natrium, kalium, kalsium, magnesium, klorid og bikarbonat.
Hvor finner vi de forskjellige elektrolyttene?
- Magesaft inneholder mye natrium, kalium, hydrogen og klorid (Na+, K+, H+, Cl-)
- Galle inneholder blant annet natrium, klorid og bikarbonat
- Pankreassaft er rik på HCO3− (bikarbonat) og inneholder også andre elektrolytter
- Svette inneholder mye Na+
Positive og negative elektrolytter
Vi deler elektrolyttene inn i to grupper; Positivt ladete (kationer), og negativt ladete (anioner). Når summen av positive ladninger er lik summen av negative ladninger, har vi elektronøytralitet. Antallet ioner trenger ikke være likt, fordi ionene kan ha ulik ladning.
Væskerommene er som helhet elektrisk nøytrale, selv om små lokale ladningsforskjeller over cellemembranen skaper membranpotensialet. Sammensetningen er imidlertid ulik. Det er f.eks mer kalium inne i cellene enn utenfor, og mer natrium ekstracellulært enn intracellulært.
Kationer (positivt ladete)
Noen av de viktigste kationene er
- Natrium (Na+), som det finnes mye av i ekstracellulærvæsken (utenfor cellene)
- Kalium (K+), som det finnes mest av inne i cellene
- Kalsium (Ca++), som finnes i lavere konsentrasjoner enn de over, men som likevel er livsviktige
- Magnesium (Mg++), også lavere konsentrasjoner enn de to første, og også livsviktige
Anioner (negativt ladete)
De viktigste anionene, det vil si negativt ladete elektrolytter, er
- Klorid (Cl–)
- Bikarbonat (HCO3–)
- Fosfat (HPO4—)
- Proteinanioner
Fordeling av anioner og kationer
Kationer
- Intracellulært: Mest kalium
- Ekstracellulært: Mest natrium
Anioner
- Intracellulært: Mest Fosfat og protein
- Ekstracellulært: Mest klorid og bikarbonat
To av de aller viktigste elektrolyttene du bør kunne noe om er natrium og kalium. Vi går igjennom disse to på de neste to sidene. Først kalium.
Faglig oppdatering og videre lesning
Norsk legemiddelhåndbok: Elektrolyttforstyrrelser
Oppdatert 3. november 2026.

























