Ventilasjon

Ventilasjon beskrives av Sand et al. som “transporten av luft mellom alveolene og atmosfæren”. Transporten av luft fungerer ved at den beveger seg fra områder med høyt trykk til områder med lavere trykk.

Når det gjelder ventilasjon betyr det at det er atmosfæretrykket i forhold til alveoletrykket som bestemmer om luften går ut eller inn. Atmosfæretrykket kan variere med høyde og vær, men regnes vanligvis som konstant gjennom ett vanlig åndedrag.

Det er derfor variasjon i alveoletrykket som bestemmer om luften beveger seg ut eller inn. Når lungene utvides, synker alveoletrykket under atmosfæretrykket og luft strømmer inn. Når lungevolumet avtar ved utpust, stiger alveoletrykket og luft strømmer ut.

På samme måte er det motsatt når vi puster inn. Da er trykket høyere i atmosfæren og lavere i alveolene. Dermed flytter luften seg fra atmosfæren og over i alveolene og vi puster inn.

Inspirasjon

Inspirasjon betyr å puste inn. Like før vi puster inn er trykket like stort i alveolene som i atmosfæren. Det er da ingen luftstrøm verken ut eller inn.

Selve inspirasjon begynner med utvidelse av brysthulen. Plevrahulen som er en lukket væskefylt spalte utvides ikke noe særlig. Men trykket i plevrahulen synker når brysthulen utvides.

Trykkreduksjonen gjør at lungene suges mot brystveggen og de trekkes utover sammen med brystveggen. Lungene utvides altså like mye som brysthulen.

Ved inspirasjon brukes inspirasjonsmusklene. Disse er

Diafragma – den viktigste inspirasjonsmuskelen. Diafragma står for 60-75 % av arbeidet i hvile
De ytre interkostalmusklene – disse brukes også i hvile. De ytre interkostalmusklene ligger mellom ribbeina.De hever ribbeina når de trekker seg sammen. Dermed øker brysthulens volum i både bredde og dybde.
Halsmusklene – kobles inn når vi blir anpustne og fører til at ribbeina heves enda mer, og bidrar til brysthulens volum øker ytterligere.

Ekspirasjon

Ekspirasjon skjer automatisk ved at de elastiske kreftene i lungene og brystkassen trekker lungene og brystkassen sammen. Ved rolig utpust slapper diafragma og inspirasjonsmusklene av; elastisk tilbakeslag driver luften ut.

Det økte trykket som oppstod i bukhulen under inspirasjonen, fører nå til at diafragma presses opp mot brysthulen. Alt dette minsker lungevolumet.

Ved ekspirasjon er trykket i alveolene høyere enn atmosfæretrykket. Ekspirasjonen varer til denne trykkforskjellen er utlignet.

Også ved ekspirasjon kobles flere muskler inn under anstrengelse: De indre interkostalmusklene trekker seg da sammen, noe som drar ribbeina nedover. I tillegg fører økt trykk i bukhulen til at diafragma presses raskere oppover. Alt dette reduserer brysthulens størrelse og vi puster ut raskere.

=== >>> Neste side: Lungevolumene og vitalkapasitet