Luftrørsforgreiningene
Luftrørsforgreiningene deler seg først i høyre og venstre hovedbronkus. Disse går til hver sin lunge. De går inn i lungene via lungeporten som befinner seg på medialsiden (i midten mellom lungene). Inne i hver lunge deler de to hovedbronkiene seg i mindre og mindre bronkier.
Sammen danner de det vi kaller bronkialtreet. Hver ny gren er trangere enn den forrige, samtidig som antallet øker.
Bronkioler
Det blir mindre og mindre bruskinnhold jo mindre bronkiene blir. Luftrørsgrenene kalles bronkier så lenge de inneholder brusk. Når de blir så små at de ikke inneholder brusk kalles de bronkioler.
I bronkiene finner vi glatte muskelceller som innerveres av det autonome nervesystemet. Dette gjør at diameteren på bronkiene kan reguleres. Dette er likt som i luftrøret.
Det respiratoriske epitelet finner vi igjen gjennom hele luftveiene helt ut til bronkiene. Det respiratoriske epitelet som er en slimhinne gjør at alle delene som har dette deltar i luftveienes infeksjonsforsvar, som regnes som en del av vårt immunforsvar.
Respiratoriske bronkioler
Epitelet blir lavere utover i bronkiolene, og slimproduserende begerceller avtar. Respiratoriske bronkioler kan ha enkelte ciliekledde celler proksimalt; distalt avtar ciliene og veggene avbrytes av alveoler. I de minste bronkiolene foregår det noe gassutveksling. Derfor har de fått navnet respiratoriske bronkioler.
Luftrørsforgreiningene deler seg i mindre og mindre bronkier.Faglig oppdatering og videre lesning
Fagkilde: Luftveienes oppbygning og funksjon
Oppdatert 3. november 2026.
