Det indre uspesifikke celleforsvaret

Det indre uspesifikke celleforsvaret består av leukocytter (hvite blodceller). Først og fremst leukocytt-typene nøytrofile granulocytter og makrofager. «Naturlige drepeceller» spiller også en rolle.

Her ser vi nærmere på tre viktige celletyper i det indre forsvaret. Andre celler, som dendrittiske celler og mastceller, deltar også.
1. Nøytrofile Granulocytter
2. Makrofager
3. Naturlige drepeceller

1. Nøytrofile Granulocytter

De nøytrofile granulocyttene har spesielt 3 egenskaper som bekjemper infeksjoner

– Amøboide bevegelser og diapedese
Nøytrofile granulocytter beveger seg som amøber, altså ved å forandre form. De sender da ut en utløper, en slags tynn pose. Deretter overføres cellens cytoplasma inn i utløperen og resten av cellen følger etter.

Diapedese betyr at leukocytter passerer gjennom blodåreveggen, vanligvis mellom endotelcellene i små venoler. Etterpå beveger de seg videre i vevet ved hjelp av formforandringer.

– Kjemotakse
Kjemotakse vil si at de nøytrofile granulocyttene beveger seg som en magnet mot steder der det er høyere konsentrasjon av spesielle stoffer fra bakterier, og mot visse stoffer fra ødelagte celler og vev.

Disse stoffene kalles kjemotaksiner. Når blod strømmer gjennom kapillærene, får kjemotaksiner de nøytrofile granulocyttene til å utføre kjemotakse.

Ved hjelp av amøboide bevegelser og diapedese beveger de seg da gjennom blodåreveggene og angriper de fremmede i stor stil.

– Fagocytose (cellespising)
Fagocytose skjer ved at en nøytrofil granulocytt danner spesielle tynne utvekster (psevdopodier) som omslutter bakterien ved hjelp av en kappe fra granulocyttens cellemembran.

Bakterien ligger nå i en membranblære, et fagosom. Denne smelter sammen med granula og lysosomer, slik at enzymer og andre antimikrobielle stoffer kan bryte ned innholdet.

Fagocyttene skiller mellom fiendtlig og ikke fiendtlige stoffer i kroppen
Fagocyttene må kunne skille mellom det som er fiendtlig og det som er kroppens eget stoff. Måten de gjør dette på er

Reseptorer på fagocytten gjenkjenner karakteristiske strukturer på mikroorganismer og signaler fra skadet vev.
Opsoniner: Under bakterielle infeksjoner dannes det substanser som binder den fagocyterende cellen til bakterien, dermed øker fagocytosen. Opsoniner bidrar altså til å gjøre fagocytosen enklere.
En del bakterier har en kapsel rundt seg (streptokokker f.eks), og dette gjør at fagocyterende celler ikke klarer å binde seg til dem. Opsoniner kan imidlertid binde seg til disse og da kan også fagocyterende celler binde seg

Antistoffer er effektive opsoniner. Nøytrofile har begrenset levetid, men det finnes ikke et fast antall bakterier hver celle kan fagocytere før den dør.

2. Makrofager

Monocytter sirkulerer i blodet og kan utvikles til makrofager når de vandrer ut i vev. Mange vevsresidente makrofager etableres også tidlig i livet og vedlikeholdes lokalt. Makrofager deltar både i tidlige og langvarige immunreaksjoner.

De tar opp mikroorganismer ved fagocytose.
De rydder opp døde celler og vevsrester.
De frigjør cytokiner og kan presentere antigener for T-celler.

Cytokiner er en gruppe signalstoffer som regulerer immunreaksjoner, ikke ett enkelt stoff.

3. Naturlige drepeceller

Den tredje typen celle i det uspesifikke indre immunforsvaret er naturlige drepeceller. Disse kalles også NK-celler. Det finnes i tillegg andre medfødte lymfoide celler. I det spesifikke immunforsvaret finner vi andre lymfocytter.

Om naturlige drepeceller

De er ikke fagocytter
De er en type lymfocytter som er viktig i det tidlige forsvaret mot kreftceller og virusinfiserte celler
NK-celler reagerer på balansen mellom aktiverende og hemmende signaler fra målcellen, blant annet redusert uttrykk av MHC klasse I.
Disse er ikke fagocytter men kan frigjøre perforin og granzymer som utløser programmert celledød i målcellen

Dette var cellulære faktorer i det uspesifikke immunforsvaret. Nå går vi videre til det indre uspesifikke ikke-cellulære forsvaret.

=== >>> Neste side, det indre uspesifikke ikke-cellulære forsvaret