Det indre uspesifikke ikke- cellulære immunforsvaret

Det indre uspesifikke ikke- cellulære forsvaret kalles også protein- forsvaret. I ekstracellulærvæsken finnes blant annet fire grupper av faktorer som er viktige deler av det indre uspesifikke ikke- cellulære immunforsvaret. Disse fire er komplementsystemet, transferrin, interferon og akuttfaseproteiner.

1. Komplementsystemet
   Komplementsystemet består av en rekke proteiner i plasma og på celleoverflater. Når et av proteinene aktiveres av f.eks en infeksjon oppstår en kaskadereaksjon der det første proteinet aktiverer det neste og så videre. For hver aktivering blir reaksjonen sterkere. Komplementsystemets funksjoner kan oppsummeres i 4 deler.
   1. Kompleks
      – Noen av komplementproteinene lager et kompleks som kan lage hull i membranen til enkelte bakterier og bidra til at de dør.
   2. Frigjøring av histamin
      – Noen av komplementproteinene stimulerer frigjøringen av histamin. Dette gjør at permeabiliteten (gjennomtrengeligheten) til kapillærårene øker. Dermed får fagocyterende celler lettere tilgang til å fagocytere (spise) bakteriene.
   3. Kjemotaksineffekt
      – Noen av komplementproteinene virker som kjemotaksiner. Dette leder nøytrofile granulocytter til betennelsesstedet.
   4. Opsonineffekt
      – Ett av komplementproteinene fungerer som opsonin. Det vil si at det fester seg på bakteriens membran. Dette gjør at fagocyterende celler (nøytrofile granulocytter) kan feste seg og spise bakterien. Komplementsystemet bekjemper altså inntrengere både ved å angripe dem direkte og ved å stimulere fagocyterende celler.Komplementsystemet er spesielt viktig i forbindelse med betennelse.
2. Transferrin
   – Transferrin virker ved å binde jern, og dermed gjøre vekstvilkårene for bakterier vanskeligere. Jern er et essensielt næringsstoff for bakterier.
   – Transferrin produseres i leveren.
3. Interferon
   – Interferoner er signalproteiner som blant annet produseres av virusinfiserte celler og immunceller. Cellen trenger ikke først å bli ødelagt.
   – De aktiverer antivirale mekanismer i den infiserte cellen og i naboceller, og bidrar til å begrense virusformering. Det finnes flere typer interferoner med ulike oppgaver.
4. Akuttfaseproteiner
   – Akuttfaseproteiner er proteiner der konsentrasjonen i blodet endres ved betennelse. Mange produseres i leveren og har oppgaver i immunforsvar, koagulasjon og regulering av vevsskade.
   – CRP, C-reaktivt protein, er et slikt protein. CRP kan stige ved både infeksjoner og andre betennelsestilstander. Det kan ikke alene avgjøre om årsaken er virus eller bakterier; resultatet må vurderes sammen med sykdomsforløp, symptomer og andre funn.

Oppsummering av det uspesifikke immunforsvaret
Det uspesifikke immunforsvaret består altså av et celleforsvar og et protein- forsvar (det uspesifikke ikke- cellulære immunforsvaret).

Celleforsvaret omfatter blant annet granulocytter, makrofager, dendrittiske celler og naturlige drepeceller.

Proteinforsvaret, eller det indre uspesifikke ikke- cellulære immunforsvaret omfatter blant annet disse fire delene:

• Komplementsystemet
• Transferrin
• Interferon
• Akuttfaseproteiner

Det indre uspesifikke immunforsvaret trer i kraft dersom inntrengere har klart å passere det ytre uspesifikke immunforsvaret.

===   >>>   Til oversikt over immunforsvaret

Faglig oppdatering og videre lesning

• Komplementsystemet
• Interferoner og virusforsvar
• MedlinePlus: CRP

Oppdatert 3. november 2026.

Til studentsiden →