Trombocytter

Trombocytter

Trombocytter Trombocytter dannes av Megakaryocytter. Bilde: en.wikipedia.org


Trombocytter kalles også for blodplater, og har som oppgave å hindre blødning. De kleber seg sammen i området som blør og sørger for at det oppstår en plateplugg.

Det er denne platepluggen som hindrer blødning. Detaljer om hvordan dette foregår ser du under “hva skjer ved dannelse av plateplugg?”

Trombocyttene mangler kjerne og har ikke evnen til å dele seg. Det finnes 40 – 50 ganger så mange trombocytter som leukocytter (hvite blodceller) til sammen i blodbanen, Blodplater lever vanligvis rundt 7–10 dager og fornyes kontinuerlig.

Nydannelse av trombocytter

Nydannelse av trombocytter foregår i beinmargen. Trombocytter produseres av store spesialiserte celler kalt megakaryocyttene. Megakaryocyttene avsnører små pakker av sitt cytoplasma, som er omgitt av deler av deres cellemembran. Disse små pakkene kalles trombocytter.

Trombocyttene blir så i blodet i ca 10 dager før de ødelegges av makrofager, først og fremst i leveren og milten. Trombocyttene sirkulerer normalt i blodbanen og rekrutteres til steder med karskade.

Ved skade på en blodåre aktiveres trombocyttene, og de fester seg til bindevev i det skadete området. Nydannelsen av trombocytter reguleres av peptidhormonet trombopoietin (TPO), som produseres i leveren.

Hvordan dannes en plateplugg?

Vanligvis vil ikke trombocytter feste seg til innsiden av blodkarene. Men dersom endotelvevet i en blodåre er ødelagt vil prosessen med å danne en plateplugg starte. Slik foregår den:

  1. Ved ødelagt endotelvev binder trombocyttene seg, blant annet via von Willebrand-faktor, til blottlagte kollagenfibre i det ødelagte bindevevet.
  2. Blodplatene sveller, sender ut utløpere, og får form som blekkspruter.
  3. Trombocyttene skiller ut stoffer fra sine vesikler, blant annet ADP (adenosindifosfat)
  4. ADP gjør at trombocyttene blir klebrige og nye trombocytter fester seg i området
  5. De nyankomne trombocyttene frigjør også ADP, de blir klebrige, og nye igjen fester seg. Slik fortsetter prosessen.
  6. Samtidig danner trombocyttene Tromboksan A2.
  7. Tromboksan A2 forsterker sammenklumpingen av trombocyttene. Prosessen fortsetter inntil en plateplugg er dannet.

Men hvorfor fortsetter ikke dannelsen av plateplugg inn i blodåren?

De friske endotelcellene sørger for at platepluggen ikke forsetter inn i blodåren og bort fra det skadete området.  De friske endotelcellene produserer blant annet prostasyklin og nitrogenmonoksid (NO), som hemmer plateaktivering.

Prostasyklin motvirker Tromboksan A2 sin sammenklumpende effekt på trombocyttene. Slik begrenses oppbygging av plateplugg til skadeområdet.

Koagulasjon

Platepluggen er først løst oppbygget. Kort tid etter skaden på blodåren oppstår, begynner blodet å koagulere. Koaguleringen er en prosess der det dannes et nettverk av fine fibrintråder i og rundt platepluggen.

Dette nettverket fanger da opp blodceller og danner et blodkoagel. Etter ca 30- 60 minutter trekker koagelet seg sammen slik at sårkantene nærmer seg hverandre. Serum presses ut som en gulaktig væske.

Slik forsterkes platepluggen og den kan stoppe eller begrense en blødning. Hvor godt den klarer dette er avhengig av størrelse på skaden.

Oppbevaring av blod

Vanlige trombocyttkonsentrater oppbevares ved 20–24 °C under skånsom, kontinuerlig bevegelse, etter blodbankens rutiner. Erytrocyttkonsentrater oppbevares vanligvis ved 2–6 °C. Ulike blodkomponenter har altså ulike krav til temperatur og holdbarhet.

=== >>> Neste side: Blodet

Kilder:
https://sml.snl.no/blodplater
Menneskekroppen av Sand et al.

Faglig oppdatering og videre lesning

Oppdatert 3. november 2026.

Til studentsiden →

Nyeste oppskrifter

  • Lavkarbo blings med tunfisksalat med kapers og dill

    Lavkarbo blings med tunfisksalat med kapers og dill

    Les mer →

  • Lavkarbo tunfisksalat med kapers og dill

    Lavkarbo tunfisksalat med kapers og dill

    Les mer →

  • Lavkarbo egglatte (eggfaste). Foto: Aina Sjo.

    Lavkarbo egglatte (eggfaste)

    Les mer →

  • Lavkarbo skybrød. Foto: Aina Sjo.

    Lavkarbo skybrød med smør og ost (eggfaste)

    Les mer →

  • Lavkarbo chaffle. Foto: Aina Sjo.

    Lavkarbo chaffle (eggfaste)

    Les mer →

  • Lavkarbo iskrem med kremost. Foto: Aina Sjo.

    Lavkarbo iskrem med kremost

    Les mer →

  • Lavkarbo osteknekkebrød med kokt egg. Foto: Aina Sjo.

    Lavkarbo osteknekkebrød med kokt egg

    Les mer →

  • Lavkarbo minipizza i muffinsformer. Foto: Aina Sjo.

    Lavkarbo minipizza i muffinsformer

    Les mer →

  • Lavkarbo crêpe-pannekaker. Foto: Aina Sjo.

    Lavkarbo crêpe-pannekaker

    Les mer →

  • Lavkarbo speilegg med ost. Foto: Aina Sjo.

    Lavkarbo speilegg med ost

    Les mer →

Nyeste artikler

  • Hvilket kosthold fungerer best ved diabetes type 1?

    Les mer →

  • Lavkarbo frokost med steinalderbrød og pålegg

    Lavkarbo for nybegynnere

    Les mer →

  • Hvilket kosthold fungerer best ved diabetes type 2?

    Les mer →

  • Lavkarbo kyllingsalat med karridressing

    Keto for nybegynnere

    Les mer →

  • Lavkarbo mat består av blant annet kjøtt, sjømat, grønnsaker, bær nøtter og enkelte frukter.

    Matvarer i keto og lavkarbo

    Les mer →

  • Lavkarbo kremet kyllinggryte med karri

    Slik kan lavkarbo og keto gjøre det lettere å gå ned i vekt

    Les mer →

  • Karbohydrater – en kort innføring

    Les mer →

  • Blodsukker – en kort innføring

    Les mer →

  • Insulin – en kort innføring

    Les mer →

  • Kolesterol – en kort innføring

    Les mer →

Les også

  • Blodtyper

    Blodtyper

    Les mer →

  • Lymfocytter

    Lymfocytter

    Les mer →

  • Monocytter

    Les mer →

  • Basofile granulocytter

    Les mer →

  • Eosinofile granulocytter

    Eosinofile Granulocytter

    Les mer →

  • Nøytrofile Granulocytter

    Les mer →

  • De tre typene granulocytter

    Granulocytter

    Les mer →

  • Hvite Blodceller (levkocytter)

    Les mer →