Hva gjør leveren | Fakta om leveren

Leveren har en ekstremt viktig rolle i kroppen vår. Under følger tre lister, en fakta-liste, en liste over leverens funksjoner og til slutt en kort oversikt over leverens blodforsyning.

7 fakta om leveren

Leveren ligger like under diafragma og er beskyttet bak ribbeina (costa)
Den er det største bløtorganet i kroppen
Den er det viktigste organet for behandling av næringsstoffer som er tatt opp fra tarmen
Den tilfører eller fjerner glukose fra blodet alt etter kroppens behov
Den veier rundt 1,5 kg
Den har en stor høyre og en mindre venstre hovedlapp. Anatomisk beskrives også halelappen og den firkantede lappen
Leveren har en port på undersiden (leverporten) der galleveier, blodårer og nerver går inn i leveren

Leverens 13 viktigste funksjoner

Den produserer mange av proteinene i komplementsystemet, som deltar i immunforsvaret. Interferoner er en annen gruppe signalstoffer
Den bryter ned alkohol
Den regulerer blodets innhold av glukose
Den lagrer blant annet vitamin A og B12. A, D, E og K er fettløselige vitaminer; B12 er vannløselig
Den bryter ned hormoner
Den syntetiserer proteiner som albumin, fibrinogen og koagulasjonsfaktorer
Den bearbeider bilirubin for utskillelse i gallen og omdanner ammoniakk til urea, som hovedsakelig skilles ut via nyrene
Den omdanner mange legemidler, ofte til mer vannløselige forbindelser som kan skilles ut via nyrene eller gallen
Den danner galle
Kupffercellene i leveren fjerner mikroorganismer
Den produserer de fleste plasmaproteiner
Den produserer kolesterol som skilles ut i blodet eller i gallen
Den produserer ca 0,5 l galle per døgn

Leverens blodforsyning

Den får tilført både arterielt og venøst blod
Det arterielle kommer fra leverarterien (a. Hepatica) (går av fra truncus coeliacus)
Det venøse blodet kommer fra magesekken og tarmene via v. portae (portvenen)
Begge «blodtypene» går så sammen i kapillærnett i leveren. De blandes altså og går mellom regelmessige anordnede leverceller (hepatocytter)
Det venøse blodet transporteres igjennom to kapillærnett som er atskilt av en vene
Kretsløpet i leveren kalles et portåresystem
Leverens kapillærer er større enn vanlige kapillærer og kalles sinusoider
Omtrent 75 % av blodtilførselen kommer via portvenen og 25 % via leverarterien. Begge bidrar med oksygen. Redusert arteriell tilførsel kan skade leveren, særlig gallegangene
Sinusoidenes (kanaler for blod i leveren) vegg mangler basallamina
Det er store åpninger mellom endotelcellene i sinusoidenens vegger
Dermed kan plasmaproteiner bevege seg fritt mellom blod og leverceller
Inntil veggen i sinusoidene ligger det makrofager, som kalles Kupfferceller i leveren
De er strategisk plassert for å fagocytere bakterier, virus og kroppsfremmede proteiner fra tarmsystemet og fordøyelseskanalen.

Blodet fra sinusoidene tømmes etter sin ferd gjennom leveren ut i sentralvener (små vener) og derfra videre ut i v. Hepaticae (levervenene) og så ut i v. cava inferior og videre tilbake til hjertet.

Vår lever er altså det største bløtorganet i kroppen og spiller en ekstremt viktig rolle på mange områder.

===>>> Neste side, Gallens funksjoner