Epitelvev

Epitelvev finner vi i kroppens ytre og indre overflater. Epitelvevets oppgave er å fysisk beskytte oss mot uønskete inntrengere og påkjenninger fra det ytre miljø. Vi deler inn epitelvev i to grupper

Overflateepitel
Kjertelepitel

1. Overflateepitel

Overflateepitelet har hovedsaklig tre oppgaver. Disse er

Å beskytte kroppen vår, det vil si vev og organer, mot ytre påvirkning og inntrengere. Overflateepitel er faktisk regnet som en del av vårt immunforsvar på grunn av dets beskyttende egenskaper
Å regulere transporten av stoffer mellom miljøet utenfor kroppen og det indre miljøet
Å registrere sansestimuli ved hjelp av sansevev i overflatene

Overflateepitel dekker altså alle våre ytre og indre overflater. Vevet er koblet sammen ved hjelp av desmosomer og tette celleforbindelser. Overflateepitelet som dekker den ytre kroppsoverflaten, det vil si huden, er flerlaget.

Epitel på indre overflater kan være enlaget, flerlaget eller fler-radet, avhengig av funksjonen. De indre overflatene som det da er snakk om finner vi i fordøyelseskanalen, urinveier, kjønnsorganer, luftveier, brysthulen og indre overflater i blodårer og lymfeårer.

Overgangen varierer. For eksempel har munnhulen og spiserøret flerlaget plateepitel, mens tarmen har enlaget sylinderepitel.

Det ytterste laget av huden består av epitelvev av typen overflateepitel

2. Kjertelepitel

Den andre typen epitelvev kalles kjertelepitel. Kjertelepitelet produserer og skiller ut sekreter og signalstoffer (hormoner). Kjertelepitelet danner kjertler i underliggende vev. Vi har to typer kjertler; Eksokrine og endokrine.

Eksokrine kjertler

Eksokrine kjertler har utførselsganger som er i forbindelse med kroppens ytre og indre overflater. Det betyr at sekretene som dannes kan skilles ut gjennom disse utførselgangene og til kroppens overflater, ytre og indre.

Endokrine kjertler

Endokrine kjertler har ikke utførselsganger som er i kontakt med noen overflater, verken ytre eller indre. De skiller istedet ut sine sekreter (hormoner og andre signalstoffer) til væsken utenfor cellene (ekstracellulærvæsken).

Hormonene går videre til blodet og virker på målceller. Signalstoffer som virker på naboceller, kalles parakrine signalstoffer; dette skiller seg fra endokrin signalering via blodet.

Overflate- og kjertelepitel er atskilt fra omkringliggende vev ved hjelp av en tynn slags matte av blant annet kollagen og glykoproteiner. Denne “matten” kalles basallamina.

Inndeling av epitelvev etter antall cellelag og formen på cellene

I tillegg til at vi deler epitelvevet inn i overflateepitel og kjertelepitel ,deles det også inn etter antall cellelag og formen på cellene. De viktigste typene er

Enlaget plateepitel
– Det tynneste av epitelene. Finnes i alveolenes innsider i lungene. Gjør at det er kort vei for diffusjon av O2 inn til blodet og CO2 ut av blodet og til lungene. Innsiden av alle blod- og lymfeårer er også kledd av enlaget plateepitel. Enlaget plateepitel kler med andre ord de områdene der det er viktig med kort vei som sikrer effektiv diffusjon /utveksling av stoffer.
Enlaget kubisk epitel og sylinderepitel
– Består av ett lag men er noe tykkere enn plateepitel. Produserer ofte sekreter. Kubisk epitel finnes blant annet i nyretubuli, mens sylinderepitel finnes i tarmen. Disse epiteltypene deltar i opptak og utskillelse av stoffer.
Flerlaget plateepitel
– Denne typen epitel består av flere lag med celler. Den kler steder på kroppen som er spesielt utsatt for slitasje. Steder som den ytterste del av huden, spiserøret, skjeden hos kvinner, analkanalen og deler av urinrøret.
Overgangsepitel
– Finnes kun i urinveiene. Navnet skyldes at disse cellene endrer form når blæren fylles. Ved tom blære har epitelet en kubisk og sylinderaktig form. Ved full blære strekkes cellene slik at de minner mer om plateepitel.