Støttevev

Støttevev deles hovedsakelig inn i fire hovedgrupper; Fibret bindevev, bruskvev, beinvev og fettvev. Støttevevenes viktigste oppgaver er å knytte sammen, støtte og beskytte kroppens forskjellige deler og organer. Støttevevene ligger i en grunnsubstans som er dannet av cellene i vevet. Denne grunnsubstansens innhold varierer fra vev til vev. La oss se på de fire typene støttevev.

1. Fibret bindevev

Fibret bindevev finner vi rundt de indre organer, i muskler, i fordøyelseskanalen, i underhuden og i leddbånd og sener. Cellene i fibret bindevev kalles fibroblaster.

Grunnsubstansen til fibret bindevev består for det meste av vann og proteinfibrer. De viktigste proteinfibrene kalles kollagen og elastin.

Kollagen er det proteinet som det finnes mest av hos dyr. Hos mennesker utgjør kollagen 1/3 av alt proteinet i kroppen. Kollagen gir svært sterke fibrer med stor grad av strekkfasthet.

Elastin gjør vevet elastisk. I lunger, hud og blodårer er elastisitet veldig viktig og her finner man derfor bindevev med elastiske fibrer.

2. Bruskvev

Bruskvev finnes i leddflatene i kroppens ekte ledd og i luftveiene (hyalinbrusk), i strupelokket og det ytre øret (elastisk brusk) og i mellomvirvelskivene og i meniskene i kneleddene og kjeveleddene (fiberbrusk).

Bruskceller kalles også for kondrocytter. Bruskvevet mangler blodårer, nerver og lymfeårer og ernæres ved diffusjon fra omgivelsene. Brusk har begrenset evne til å reparere seg. Selve leddbrusken mangler nerver; smerter ved leddsykdom kan komme fra vevet rundt brusken og beinet under den.

3. Beinvev

Beinvev består av tre typer celler

Osteoblaster
– Produserer beinsubstans
Osteocytter
– Vedlikeholder beinsubstans
Osteoklaster
– Bryter ned beinsubstans

4. Fettvev

Fettvev finner vi hovedsaklig i underhuden og rundt de indre organer i bukhulen. Fettvevet deles inn i hvitt (gult) og brunt fettvev.

Gult fettvev

Mesteparten av fettvevet er det gule. Gult fettvev fungerer som energilager og som beskyttende polstring for kroppen. Det gule fettvevet har en isolerende funksjon ved varmetap. Det holder altså på varmen.

Brunt fettvev

Brunt fettvev finnes særlig hos spedbarn, blant annet mellom skulderbladene. Voksne har også aktivt brunt fett, blant annet ved halsen og over kragebeina. Det brune fettvevet har mange mitokondrier i cellene. Disse brukes kun i liten grad til å produsere ATP (kroppens “bensin”) slik som hos andre celler. Mitokondriene i det brune fettvevet brukes nemlig hovedsaklig til å produsere varme.

Temperaturreguleringen i kroppen

Fettvevet har altså stor betydning når det gjelder temperaturreguleringen i kroppen. Det gule fettvevet holder på varmen mens det brune fettvevet produserer varme.

=== >>> Neste type vev, flytende vev