Det spesifikke immunforsvaret

Det spesifikke immunforsvaret kalles også det adaptive eller ervervede immunforsvaret. Cellene og organene begynner å utvikles allerede før fødselen. Gjennom møter med antigener, infeksjoner og vaksiner bygges immunologisk erfaring og hukommelse gjennom livet.

Det spesifikke immunforsvaret består av hvite blodceller
Nærmere bestemt T- lymfocytter og B- lymfocytter, som har ulike oppgaver. Disse lymfocyttene har videre et stort antall undergrupper som utfører spesielle oppgaver.

Kloner
En klon er en gruppe celler som stammer fra samme lymfocytt og har samme opprinnelige antigenspesifisitet. Det er ikke det samme som en funksjonell undergruppe, slik som T-hjelpeceller. Vi går gjennom oppgavene til B- og T-lymfocyttene litt lenger ned.

Det spesifikke immunforsvaret har fått sitt navn av at hver av klonene angriper ett enkelt, spesifikt stoff. Med andre ord er det spesifikt i forhold til hva det reagerer på. I motsetning til at det kunne reagert mer generelt på flere typer stoffer.

Immunitet
Det er mekanismer i det spesifikke immunforsvaret som gjør at vi kan bli immune mot visse virus og sykdommer. Dette skjer ved at lymfocyttene etter å ha blitt angrepet av et fremmedstoff èn gang, husker dette stoffet neste gang det dukker opp.

Neste gang det samme stoffet kommer tilbake vil det spesifikke immunforsvaret reagere mye raskere og sterkere enn første gang. «Soldatene» er da klare og de vet hvordan de skal angripe. Dette kan gi bedre beskyttelse ved senere smitte, men immuniteten er ikke alltid fullstendig eller livslang.

Vaksinering
Vaksinering aktiverer det spesifikke immunforsvaret og bygger hukommelse uten at man først må gjennomgå den aktuelle sykdommen. Vaksiner kan beskytte mot både virus- og bakteriesykdommer.

Antigener
Et antigen er et molekyl som kan sette i gang en spesifikk immunreaksjon. Du finner gjerne et antigen på kroppsfremmede mikroorganismer. Uten antigen ville ikke immunforsvaret kunne forsvart oss mot infeksjonen.

Et antigen kan være kroppsfremmed eller stamme fra kroppen selv. Normalt hindrer immunologisk toleranse skadelige reaksjoner mot kroppens egne strukturer. Et antigen er ofte en del av en celle. Det er stort sett proteiner og polysakkarider som fungerer som antigener.

Mikroorganismer kan ha flere antigener
En mikroorganisme kan ha flere forskjellige antigener på overflaten. Noen molekyler kan få antigene egenskaper ved reaksjon med andre molekyler.

Penicillin kan for eksempel binde seg til kroppens egne proteiner, bli oppfattet som et antigen av immunforsvaret og det kan oppstå en farlig allergisk reaksjon.

Lymfocyttenes modning
Både T- og B- lymfocyttene går gjennom en modningsprosess der de «lærer» hvilke stoffer de skal angripe og hvilke de skal la være i fred.

Etter en modningsprosess som foregår i “de primære lymfoide organene”, beinmargen (B-lymfocyttene) og Tymus (T-lymfocyttene), så vandrer lymfocyttene videre til sine sekundære lymfoide organer.

De sekundære lymfoide organer er
– Lymfeknutene
– Milten
– Tonsillene
– Lymfoid vev i slimhinnene i fordøyelseskanalen, luftveiene og urinveiene

Lymfocyttene aktiveres
De spesifikke antigenreseptorene dannes under utviklingen i de primære lymfoide organene. I de sekundære lymfoide organene kan modne, naive lymfocytter møte antigen, aktiveres og formere seg. T-celler gjenkjenner vanligvis antigenfragmenter presentert sammen med MHC-molekyler, mens B-celler kan binde antigen direkte.

Alle lymfocyttene som gjennom celledeling stammer fra en spesifikk lymfocytt kan nå angripe et spesifikt antigen. En slik gruppe lymfocytter kalles en “klon”.

Det finnes millioner av kloner i kroppen
De blir alle laget helt uavhengig av hvilke antigener kroppen senere utsettes for. Men vi skrev jo nettopp at de “husker” inntrengere som har vært der tidligere. Det er riktig.

Forskjellen er: Første gang angriper klonene også inntrengerne , men de bruker lengre tid enn andre gang. Andre gang står soldatene klare i tilstrekkelig antall og med passende våpen og angrepet avverges veldig mye raskere enn ved første angrep.

Lymfocyttene “går vakt” i kroppen
Etter at lymfocyttene har vandret til de sekundære lymfoide organer er det imidlertid ikke slik at de kun ligger i ro og venter i «sine» organer.

De vandrer nemlig rundt i vevene, lymfesystemet og i blodstrømmen på stadig jakt etter inntrengere. Dermed kan angrep avverges omtrent hvor som helst i kroppen. De fleste angrep avverges imidlertid likevel i de sekundære lymfoide organene.

Antistoffer
Et antistoff er et stort karbohydratholdig protein som dannes av B- lymfocytter kalt plasmaceller. Antistoffer kalles også immunglobuliner (Ig). Antistoffene spiller en veldig viktig rolle i immunforsvaret og kan gjennom flere prosesser være med på å uskadeliggjøre inntrengere (antigener).

Immunglobulinene deles i fem klasser
1. A (IgA)
2. D (IgD)
3. E (IgE)
4. G (IgG)
5. M (IgM)

IgG er den vanligste immunglobulinklassen i serum hos voksne og den viktigste klassen som transporteres over morkaken. «Gammaglobuliner» er en bredere betegnelse og er ikke navnet på ett enkelt antistoff.

De spesifikke immunreaksjonene og immunitet
Når det spesifikke immunforsvaret blir aktivert foregår det en del prosesser i en gitt rekkefølge, noe som kan gi immunologisk hukommelse og beskyttelse.

Ved fødselen er det få lymfocytter innen hver klon. Dette endrer seg i enkelte kloner etterhvert som infeksjoner kommer inn i kroppen vår. Dette skjer i omtrent denne rekkefølgen:

Slik blir vi immun

Et antigen kommer inn i kroppen
En spesifikk klon med lymfocytter binder en epitop på antigenet. Dette kalles klonseleksjon
Immunforsvaret har nå identifisert det spesifikke antigenet som kroppsfremmed
Bindingene mellom reseptorene på lymfocyttene og antigenet stimulerer lymfocyttene i det spesifkke klonet til å dele seg raskt. Kalles klonekspansjon. Alle disse nye lymfocyttene får identiske reseptorer som “morcellen” og vil dermed kunne angripe de samme inntrengerne.
Under klonekspansjonen skjer en differensiering. Det vil si at noen av lymfocyttene i klonen blir celler som angriper antigenet. Disse kalles effektorceller. Levetiden varierer, og noen plasmaceller kan leve lenge.
Resten blir hukommelsesceller og vil ved neste angrep “huske” antigenet og sette i gang en rask og effektiv immunrespons. Hukommelsescellene bidrar til beskyttelsen ved senere eksponering.

Immunforsvaret varierer mellom mennesker
Vi har de samme hovedtypene immunceller, men ikke identiske kloner eller immunresponser. Arv, alder, sykdom, vaksiner og tidligere infeksjoner påvirker beskyttelsen. Tidligere kontakt med et smittestoff kan gi immunitet, men lokalbefolkning i et område er ikke automatisk beskyttet mot sykdommer som finnes der.

===>>> Neste side, Det Uspesifikke Immunforsvaret