Mikroorganismer

Mikroorganismer er en fellesbetegnelse på organismer som er så små at vi må ha mikroskop for å se dem. Mikroorganismer finnes overalt, også på kroppens ytre (huden) og indre overflater (slimhinner i munnhulen, svelget, nesehulen, nedre deler av urinveiene og vagina).

Kroppens normalflora består av mikroorganismer
For eksempel finnes det milliarder av mikroorganismer i tykktarmen. Tilsammen utgjør alle mikroorganismene på kroppen det vi kaller kroppens normalflora.

Infeksjonssykdommer
Sykdomsfremkallende organismer kalles patogene organismer. Sykdommene de fremkaller kaller vi for infeksjonssykdommer.

Grupper med mikroorganismer
I medisinsk mikrobiologi omtaler vi blant annet bakterier, virus, sopp og parasitter. Parasitter omfatter både encellede protozoer og flercellede organismer som innvollsorm. Ikke alle parasitter er mikroskopiske. Virus er ikke celler og er avhengige av vertsceller for å formere seg.

Normalfloraen består av bakterier som normalt er ufarlige
Disse utgjør også en del av vårt immunforsvar. Om disse mikroorganismene havner steder de ikke hører hjemme kan de imidlertid skape sykdom.

Et typisk eksempel er tarmbakterier som kommer opp i urinrøret eller i bukhulen (f.eks E- coli bakterien som er en viktig del av tarmfloraen). Dersom denne kommer opp i bukhulen eller i urinrøret kan den skape infeksjon. Infeksjon i urinveiene, for eksempel blæren eller nyrene, kalles urinveisinfeksjon.

Bakterier og virus vanligst i vesten
Bakterier og virus er viktige årsaker til infeksjoner over hele verden. Parasittsykdommer har ulik geografisk utbredelse. Malaria skyldes encellede Plasmodium-parasitter som overføres med mygg.

Noen patogene mikroorganismer kan feste seg på hud eller slimhinner, andre er avhengige av sår, skader eller nedsatt forsvarsevne for å få feste.

Det er vanlig at patogene mikroorganismer kommer via fordøyselsessystemet, mage og tarm. En del bakterier og parasitter får tilgang via insektstikk (for eksempel malaria).

Virus
Virus består av nukleinsyrene DNA eller RNA, pakket inn i en proteinkappe. Virus mangler eget celleapparat for selvstendig stoffskifte og formering. Noen har en lipidmembran utenpå proteinkappen, og enkelte har med seg enzymer som er nødvendige i infeksjonsforløpet.

Virus er ikke celler, men de invaderer celler og tar over enzymapparatet og gentranskripsjonen til cellen og produserer nye virus. Virus er altså ikke celler.

Bakterier
Bakterier er selvstendige celler som formerer seg ved celledeling, noe et virus ikke er i stand til.

Immunforsvarets viktigste funksjon
Hovedfunksjonen til immunapparatet er å ta knekken på patogene (fiendtlige) mikroorganismer (bakterier, virus, sopp og protozoer) og parasitter. Med andre ord å stoppe infeksjoner. Dette skjer vanligvis uten at kroppen tar skade.

Ved allergi reagerer immunforsvaret på vanligvis ufarlige stoffer, som pollen eller matproteiner. Ved autoimmune sykdommer angriper det kroppens egne strukturer. Dette er ulike mekanismer.

Immunforsvaret
På de neste sidene går vi igjennom immunforsvaret del for del, og starter med det spesifikke immunforsvaret.

=== >>> Neste side, det spesifikke immunforsvaret