Natrium

Natrium er en av våre elektrolytter og finnes i størst konsentrasjon i den ekstracellulære væsken, det vil si utenfor cellene.

Generelt om natrium

Na+ binder vann
Har stor betydning for impulsoverføring i muskel- og nerveceller
Er av stor betydning for regulering av kroppens syre- basebalanse
Na+ reabsorberes i nyrene i bytte mot H+ (hydrogen)
Na+ tapes gjennom urin, avføring og svette

Natriumkonsentrasjonen i blodet gjenspeiler forholdet mellom vann og oppløste salter, og forteller ikke alene hvor mye natrium kroppen inneholder.

Hyponatremi

Hyponatremi betyr lav natriumkonsentrasjon i blodet, vanligvis under 135 mmol/L. Det kan skyldes tap av salt og vann, eller at kroppen holder tilbake for mye vann i forhold til natrium.

Oppkast, diaré eller andre væsketap
Vanndrivende legemidler og enkelte andre legemidler
Binyrebarksvikt
Økt virkning av antidiuretisk hormon, blant annet ved SIADH
Hjertesvikt, levercirrhose eller nyresykdom med vannretensjon

Natrium i urin tolkes sammen med blodprøver, væskestatus, kosthold og legemidler. En enkelt lav urinverdi er ikke i seg selv en sykdomsdiagnose.

Symptomer

Kvalme, hodepine, slapphet og forvirring kan forekomme. Alvorlig eller raskt utviklet hyponatremi kan gi kramper og redusert bevissthet. Blodtrykksfall er først og fremst aktuelt når pasienten også har væskemangel.

Hypernatremi

Hypernatremi betyr høy natriumkonsentrasjon, vanligvis over 145 mmol/L. Det skyldes oftest underskudd på vann, for eksempel ved utilstrekkelig drikke, feber, diaré eller stor utskillelse av fortynnet urin. Sjeldnere er årsaken tilførsel av for mye natrium. Levercirrhose gir oftere hyponatremi enn hypernatremi.

Symptomer

Tørste, slapphet, muskelsvakhet og forvirring kan forekomme. Alvorlige tilfeller kan gi kramper og bevissthetssvekkelse. Høyt blodtrykk og ødem er ikke nødvendige følger av høy natriumkonsentrasjon.

Behandling og observasjon

Følg bevissthet, vitale tegn, væskeinntak, urinmengde og andre væsketap.
Vurder årsak, legemidler, nyrefunksjon og om forstyrrelsen er akutt eller kronisk.
Behandlingen og korrigeringshastigheten bestemmes av lege og følges med gjentatte blodprøver. Rask korrigering kan gi alvorlig nevrologisk skade.
Alvorlige nevrologiske symptomer krever akutt vurdering.

=== >>> Neste side, infeksjonsprøver