Elektrolytter

Elektrolytter er stoffer som danner elektrisk ladede partikler (ioner) når de er løst i vann. I kroppen bruker vi ofte ordet om ionene, som natrium, kalium og klorid. Vi finner elektrolyttene både i og utenfor blodbanen. Videre finnes elektrolyttene både i cellene (i intracellulærvæsken) og utenfor cellene (i ekstracellulærvæsken).

Elektrolyttbalansen reguleres først og fremst via nyrene. Lungene bidrar til syre-base-reguleringen ved å skille ut karbondioksid.

Elektrolyttenes rolle

Elektrolyttreguleringen spiller en viktig rolle i forbindelse med mange viktige funksjoner i kroppen, blant annet

Ubalanse i elektrolyttnivået i kroppen

Ubalanse i elektrolyttnivået i kroppen kan tyde på væskeforstyrrelser, enten for mye eller for lite væskeinnhold. Dette kan gi svært alvorlige konsekvenser. De viktigste følgene og symptomene er

Metabolske forstyrrelser
Respiratoriske forstyrrelser
Tretthet
Desorientering og forvirring
Blodtrykksfall
Kramper
Pareser

Behandling ved elektrolyttforstyrrelser

Måling av “ferske” elektrolytter kan fortelle legen og sykepleieren mye om personens helsetilstand. Ved ubalanse i elektrolyttinnholdet, vil man først og fremst finne årsaken til ubalansen og behandle denne.

Ved alvorlige forstyrrelser må korrigering og utredning foregå samtidig. Behandlingen tilpasses årsak, symptomer, nyrefunksjon og hvor raskt forstyrrelsen har oppstått. For rask eller feil korrigering kan være farlig.

Elektrolytter tilføres kroppen vår via matvarer, og skilles ut via svette, urin og avføring. De viktigste elektrolyttene er natrium, kalium, kalsium, magnesium, klorid og bikarbonat.

Hvor finner vi de forskjellige elektrolyttene?

Magesaft inneholder mye natrium, kalium, hydrogen og klorid (Na+, K+, H+, Cl-)
Galle inneholder blant annet natrium, klorid og bikarbonat
Pankreassaft er rik på HCO3− (bikarbonat) og inneholder også andre elektrolytter
Svette inneholder mye Na+

Positive og negative elektrolytter

Vi deler elektrolyttene inn i to grupper; Positivt ladete (kationer), og negativt ladete (anioner). Når summen av positive ladninger er lik summen av negative ladninger, har vi elektronøytralitet. Antallet ioner trenger ikke være likt, fordi ionene kan ha ulik ladning.

Væskerommene er som helhet elektrisk nøytrale, selv om små lokale ladningsforskjeller over cellemembranen skaper membranpotensialet. Sammensetningen er imidlertid ulik. Det er f.eks mer kalium inne i cellene enn utenfor, og mer natrium ekstracellulært enn intracellulært.

Kationer (positivt ladete)

Noen av de viktigste kationene er

Natrium (Na⁺), som det finnes mye av i ekstracellulærvæsken (utenfor cellene)
Kalium (K⁺), som det finnes mest av inne i cellene
Kalsium (Ca⁺⁺), som finnes i lavere konsentrasjoner enn de over, men som likevel er livsviktige
Magnesium (Mg⁺⁺), også lavere konsentrasjoner enn de to første, og også livsviktige