Akutt Bukspyttkjertelbetennelse (pankreatitt)

Bukspyttkjertelen er en kjertel som ligger plassert i midtre, øvre del av buken bak mot ryggen. Dens oppgave er blant annet å produsere insulin, som bidrar til å regulere blodsukkeret ved å fremme opptak og lagring av næringsstoffer og hemme leverens glukoseproduksjon. Den produserer også viktige enzymer som tømmes ut i tolvfingertarmen (duodenum) sammen med gallen og har en viktig rolle i nedbryting og fordøyelse av maten vi spiser, spesielt fett og proteiner.

Det finnes to former for pankreatitt, eller bukspyttkjertelbetennelse, disse er kronisk eller akutt pankreatitt. Akutt pankreatitt kan gå over i kronisk pankreatitt. Her vil vi ta for oss akutt bukspyttkjertelbetennelse.

Akutt pankreatitt kjenntegnes med sterke smerter i øvre del av abdomen og forhøyet lipase, eventuelt amylase, i blodet. Akutt pankreatitt kan variere fra å være mild til å være livstruende.

Patogenese (årsaker)

Kanalene som fører bukspyttet ut i tarmen (pankreasgangene) ligger plassert like ved galleblæren og leveren. Disse kanalene kan bli blokkert av gallestein (sekretstagnasjon), noe som kan gi gallesteinssykdom. Det kan da skje en aktivering av fordøyelsesenzymer og betennelse i området, også kalt selvfordøyelse
Enkelte medisiner og i noen tilfeller virus som kusma kan også medvirke til akutt pankreatitt.
Alkoholmisbruk er en annen medvirkende årsak

Symptomer

Sterke smerter med stråling til ryggen
Bukhinnebetennelse (peritonitt)
Tarmslyng (ileus)
Høyt blodsukker (hyperglykemi)
Sjokksymptomer

Komplikasjoner

Komplikasjoner kan i tillegg til peritonitt være abscesser (byll eller oppsamling av puss) i pankreas. Man kan også oppleve å få blodforgiftning (sepsis) eller nyresvikt.

Diagnose

Diagnosen bygger vanligvis på minst to av tre forhold: typiske magesmerter, lipase eller amylase minst tre ganger øvre referansegrense, og karakteristiske funn ved bildediagnostikk. Ultralyd kan vise gallestein. CT brukes ved diagnostisk tvil eller mistanke om komplikasjoner, ikke rutinemessig tidlig hos alle.

Behandling

Smertelindring, ofte med opioider, og kvalmestillende ved behov. Petidin er ikke et generelt førstevalg.
Intravenøs væske tilpasset sirkulasjon, væsketap og risiko for overvæsking. Elektrolytter, nyrefunksjon og diurese følges.
Tidlig mat gjennom munnen når det tolereres. Ved behov brukes sondeernæring. Faste og ventrikkelsonde er ikke rutine hos alle.
Ved gallesteinsutløst sykdom vurderes fjerning av galleblæren. ERCP er særlig aktuelt ved samtidig kolangitt eller vedvarende avløpshinder.
Antibiotika brukes ved infeksjon, for eksempel infiserte nekroser, ikke rutinemessig ved steril pankreatitt.

De fleste får et mildt forløp. Ved vedvarende organsvikt eller infiserte nekroser er risikoen betydelig høyere. Ett fast dødelighetstall kan ikke brukes for alle med nekrose.

===>>> Neste side, Fordøyelsessykdommer oversikt