Forskningsmetoder
Dette er den første artikkelen i en serie med artikler som tar for seg forskningsmetoder og hvordan man bygger opp en forskningsstudie. Med metode mener man i forskningen hvilke teknikker man anvender for å skaffe seg kunnskap om virkeligheten. Hvilke tilnærminger man kan bruke når det gjelder disse teknikkene har alltid vært gjenstand for diskusjon.
I forskning snakker vi gjerne om kvalitativ eller kvantitativ metode. Disse blir presentert. Først går vi igjennom noen grunnleggende trekk ved forskningsmetoder.
Dette grunnleggende er viktig å kunne for å forstå forskjellen mellom kvantitativ og kvalitativ fremgangsmåte. For eksempel er kvantitativ metode deduktiv mens kvalitativ er induktiv, kvalitativ er mer holistisk mens kvantitativ er mer individuell osv.
Forvirrende? Kanskje, men klarhet vil komme når du leser videre. Først litt om de forskjellige tilnærmingene. Alt dette blir utdypet på de neste sidene og vil gjøre at du tydelig forstår forskjellene mellom forskningsmetodene kvalitativ og kvantitativ forskning.
Induktiv vs deduktiv tilnærming
Induktiv tilnærming
Det kalles en induktiv tilnærming dersom man forsøker å samle inn kunnskap ved å gå fra empiri (virkelighet) til teori. Da bør all teori være forankret i virkeligheten.
Ved en induktiv tilnærming bør forskeren samle inn data med et så åpent sinn som mulig.
Deduktiv tilnærming
Ved en deduktiv tilnærming går forskeren motsatt vei; Altså fra teori til empiri (virkelighet). Her kreves det at forskeren har en tydelig teori for hun går i gang. Søkingen etter kunnskap skal her være styrt av teorier.
Individualism eller holisme
Individualisme
Et individualistisk perspektiv innebærer at det er individet som er den viktigste kilden til informasjon. Man ser da på resultatene hovedsaklig uavhengig av konteksten menneskene befinner seg i. Man tenker seg at fenomener som en organisasjon bare kan forstås som summen av enkeltindividers meninger og handlinger, uavhengig at påvirkning fra miljøet.
Holisme
Som motsats mot individualismen er en holistisk tilnærming opptatt av å forstå fenomener i sammenheng med konteksten de oppstår i. Fenomenene må forstås som et komplekst samspill mellom personene og situasjonen de befinner seg i.
Avstand eller nærhet
Avstand
Med avstand menes det i denne sammenheng at det bør være et tydelig skille mellom forskeren og fenomenet det forskes på. Idealet her er at forskeren og hans metodiske tilnærming på ingen måte påvirker fenomenet som han undersøker.
Nærhet
Med nærhet som ideal snakker vi om at forskeren kan sette seg inn i personens situasjon, for slik å åpne for forståelse og empati. Her er det viktig å forstå hva den andre mener og tror.
Kvantitative (tall) eller kvalitative (ord) data
Kvantitativ tilnærming
I en kvantitativ tilnærming tenker man at virkeligheten kan observeres objektivt og måles og gi oss informasjon i form av tall. Dette gir oss statistikker og oversikter som så kan behandles ved hjelp av teknikker.
Kvalitativ tilnærming
I en kvalitativ tilnærming tenker vi at virkeligheten er for kompleks til å reduseres til tall. Man må samle inn data i form av ord for å kunne forstå virkeligheten på en god nok måte.
Kilder:
Jacobsen, Hvordan gjennomføre undersøkelser, 2016.
