Vev
Et vev består av celler og materiale mellom cellene som sammen utfører bestemte oppgaver. Cellene behøver ikke være helt like. Muskelceller utgjør for eksempel muskelvev, epitelceller danner epitelvev og nerveceller danner nervevev osv. De forskjellige typene vev blir omtalt på de neste sidene. Først går vi igjennom hvordan vevene blir dannet av de forskjellige cellene.
Celledeling
Utviklingen av kroppen vår starter med kun èn celle; Den befruktede eggcellen. Neste steg er at den befruktede cellen deler seg i to. Disse to cellene deler seg igjen og blir til fire celler. Slik fortsetter celledelingen frem til kroppen vår er bygget opp.
De fleste kroppsceller har i utgangspunktet samme DNA i cellekjernen, men bruker ulike gener. Modne erytrocytter mangler cellekjerne og DNA. Kjønnscellene har ett sett kromosomer, mens de fleste kroppsceller har to. Det finnes også andre unntak, blant annet genetiske endringer som oppstår i enkelte celler.
Celler danner vev. Flere typer vev danner organer, som igjen inngår i organsystemer.Differensiering
Etterhvert deles cellene i forskjellige typer celler, noen blir til skjelettceller, andre til muskelceller, noen til nerveceller, og så videre. At cellene utvikler forskjellige egenskaper og blir spesialiserte, kalles differensiering. Det er ikke det samme som celledeling.
Differensiering foregår ved at cellene bruker ulike deler av den genetiske informasjonen i cellekjernen i forbindelse med celledelingen. I hvilken “retning” cellen skal dele seg, det vil si hvilken type celle den skal bli, bestemmes av hvilke gener som er aktive i den enkelte celle.
Et gen inneholder informasjon som brukes til å lage RNA. Mange gener koder for proteiner, mens andre gir funksjonelle RNA-molekyler. Et gen er altså ikke en byggestein i seg selv men en “oppskrift” på hvordan cellene skal bygges ved hjelp av proteiner (proteinsyntesen). Så om gener som koder for, la oss si utvikling av en muskelcelle, er aktive i en celle, så vil celledelingen skape en ny muskelcelle. Når flere muskelceller så er samlet, kalles dette et vev. Nærmere bestemt muskelvev.
Organsystemene
De ulike vevene går så sammen og danner organer. Videre danner organene organsystemer, som for eksempel sirkulasjonssystemet, fordøyelsessystemet og respirasjonssystemet.
Organsystemene samarbeider og bidrar så til å danne den komplette kroppen vår. De kommuniserer med hverandre og samarbeider om kroppslige funksjoner.
Apoptose
Normal utvikling krever i tillegg til celledeling og celledifferensiering også noe som kalles apoptose. Dette er programmert celledød. Altså celledød som er planlagt som en del av utviklingen av et menneske.
Hender og føtter blir for eksempel utviklet ved at det er hud, eller vev, mellom fingrer og tær. Deretter oppstår apoptose og cellene i vevet mellom fingre og tær dør. Dermed oppstår fingrene og tærne. Restene av de døde cellene blir så fjernet av naboceller, og fagocytert (spist) av fagocytter fra immunforsvaret.
Vevstyper
Vev deles vanligvis i fire hovedgrupper: epitelvev, binde- og støttevev, muskelvev og nervevev. Her omtaler vi blod og lymfe på en egen side om flytende vev; disse regnes vanligvis som spesialisert bindevev. Derfor har oversikten nedenfor fem punkter.
Sand et al. – Menneskekroppen – Kap. 2 – Celler
Faglig oppdatering og videre lesning
OpenStax: Anatomy and Physiology – vev
Oppdatert 3. november 2026.
