Cellemembran
Menneskets cellemembran består av lipider og proteiner. Lipiddelen består hovedsaklig av typen fosfolipider, men også av kolesterol (kolesterol er et lipid). Proteiner utgjør ofte omtrent halvparten av membranens masse, men andelen varierer mellom membraner.
Fosfolipider
Et fosfolipid består av et hode som er vannløselig og to haler av fettsyrer som ikke er vannløselige. Hodet er altså hydrofilt (tiltrekkes av vann), mens halene er hydrofobe (unngår kontakt med vann). Sammen danner fosfolipidene et dobbelt lag der halene til hvert enkelt fosfolipid ligger inn mot hverandre og hodene ligger ut mot ekstracellulærvæsken og inn mot cytoplasma.
Slik danner fosfolipidene et dobbelt lag. Selv om det er dobbelt så er likevel dette laget ekstremt tynt (ca 5nm).
Vår cellemembran omslutter cellene våre og holder cellens innhold atskilt fra omgivelseneKolesterol
Mange tror at kolesterol er farlig for kroppen vår. Sannheten er at kolesterol er livsviktig for oss. Mennesket ville ikke kunnet leve uten kolesterol. Kolesterol er blant annet en viktig del av vår cellemembran. Kolesterol bidrar til membranens stabilitet og regulerer hvor bevegelig, eller flytende, membranen er. Denne bevegeligheten gjør at cellene kan skifte form. At kolesterol er nødvendig i cellene, betyr ikke at forhøyet LDL-kolesterol i blodet er uten helserisiko.
Membranproteiner
Membranproteinene utgjør rundt 50% av membranens masse. Membranproteiner ligger enten som tunneler tvers gjennom hele membranen, eller de er festet på innsiden eller utsiden av membranen.
Proteiner som går gjennom lipidlaget, har hydrofobe områder som holder dem forankret i membranen. Andre membranproteiner er festet til membranens overflate via andre proteiner eller lipider. De flyter derfor ikke fritt inn i cytoplasma i cellen, eller ut i ekstracellulærvæsken.
Membranproteinene har en rekke svært viktige roller i cellene. Disse rollene utnyttes også i stor grad av en lang rekke medisiner i vestlig medisin, noe vi ikke går nærmere inn på her. Det kan du lese om under farmakologi.
Membranproteinene fungerer som:
- Ionekanaler
- En ionekanal fungerer som en tunnel som går gjennom hele cellemembranen, og slik knytter sammen utsiden og innsiden av cellen.
- Ioner som er løst i vann har en kappe av vann rundt seg. Vannløselige stoffer kan dermed ikke løse seg opp i midtsjiktet av en cellemembran (hydrofobt miljø). Derfor kommer de seg ikke gjennom membranen uten “hjelp”. Ionekanaler fungerer da som tunneler som de vannløselige stoffene kan diffundere gjennom.
- Andre stoffer kan diffundere direkte gjennom membranen uten å gå via transportproteiner. (f.eks gasser som O₂ og CO₂)
- Transportører
- Enzymer
- Reseptorer
- Festepunkter for celleskjelettet
- Festepunkter for proteiner i ekstracellulær væske
Cellemembranens funksjoner
Vi kan oppsummere cellemembranens funksjoner slik:
- En cellemembran avgrenser cytoplasma fra ekstracellulærvæsken
- Den inneholder proteiner som transporterer vannløselige stoffer inn og ut av cellen
- Den inneholder proteiner som er mottakere (reseptorer) som gjør at andre celler kan kommunisere med den via signalmolekyler
– Signalmolekylene kan være hormoner som kommer via blodet, signalmolekyler sendt fra celler i nærheten, transmittorsubstanser fra nerver eller molekyler som er festet direkte til nabocellers membran - Membranen inneholder enzymer som starter diverse kjemiske reaksjoner. Enzymer er hovedsakelig proteiner som “får ting til å skje”. Enzymer kan ha en rekke forskjellige funksjoner, som vi kommer tilbake til seinere.
- En cellemembran inneholder også proteiner som kan knytte naboceller sammen
Før vi går løs på organellene som befinner seg på innsiden av vår cellemembran, kan du lese om cytoplasma på neste side.
Kilder:
Sand et al. – Menneskekroppen – Kap. 2 – Celler
Faglig oppdatering og videre lesning
Oppdatert 3. november 2026.
