Metateori i praksis
Metateori gir oss muligheten til se oss selv og klienten utenfra, til å reflektere over egen teori. Den bevisstgjør oss i forhold til teori som ligger til grunn for vårt arbeid. Etablerte teorier har stor makt og kan fort bli etablerte sannheter.
De bør derfor alltid utfordres. Et metasyn hjelper oss å vurdere om en teori fremdeles er sann, eller om det er på tide å justere eller å bytte den ut. Den hjelper oss så vi ikke “ser oss blind” på det vi er vant med.
Teori og praksis
Praksis er umiddelbar. Praksis krever at vi er tilstede og responderer umiddelbart på pasient/beboer. Vi kan ikke fordype oss i en teori samtidig som vi kommuniserer med en beboer eller pasient. Terapeuten må derfor personliggjøre og integrere teorien i seg selv.
For eksempel; En klient er redd og har angst. Terapeuten må da være medfølende og tilstede. Samtidig må han ha kunnskap om teori som han kan legge til grunn for sin interaksjon. Han må med andre ord også ha en teoretisk forståelse som han tar i bruk.
Praksis, teori og metateori påvirker hverandre. De er med andre ord dialektiske. I en interaksjon kan vi for eksempel være tilstede og være empatiske, mens vi bruker en teori for vår dialog og tilnærming. Vi kan da oppdage at en teori ikke fungerer i det gitte tilfellet. Den må kanskje forkastes eller justeres. Dermed blir også praksis endret.
På denne måten bruker vi et metateoretisk perspektiv til å vurdere og reflektere over teori i praksis.
Kilder: Forelesning ved Høyskolen i Bergen
