Dermis (lærhuden)
Under overhuden (epidermis) ligger lærhuden (dermis). Lærhuden er 0,5- 3 mm tykk.
I lærhuden finner vi:
- Fibret bindevev
- Blodårer
- Lymfeårer
- Flytende vev (blodceller i blodårene og immunforsvarceller i det fibrete bindevevet)
- Nervevev
- Hårsekker
- Glatt muskulatur
- Talgkjertler
- Svettekjertler
Mesteparten av dermis (lærhuden) består av fibret bindevev. Kollagenfibre gir styrke, og elastiske fibre gir elastisitet. I tillegg finnes celler og en vannholdig grunnsubstans. Aldring og solpåvirkning endrer bindevevet og kan gjøre huden mer rynkete og mindre elastisk.
Kollagenfibrene i dermis går i flere retninger, men vanligvis dominerer én retning. Et snitt i huden parallelt med fibrenes hovedretning kan gi mindre drag i sårkantene og mindre arr enn et snitt på tvers av hovedretningen.
Lærhuden er det samme som dermis. Bilde fra www.247wellness.orgLærhuden (dermis) påvirker temperaturreguleringen
Mens epidermis (overhuden) mangler både blodårer og lymfeårer finner vi rikelig av dette i dermis (lærhuden). Blodsirkulasjonen i dermis har stor betydning for temperaturregulering av kroppen. Nerveceller i huden (i dermis) oppfatter da temperaturen og sender signaler via ryggmargen til det temperaturregulerende området i hjernen. Deretter påvirkes blodstrøm og svettemengde for å regulere kroppstemperaturen.
Grunnlaget for hudens sanser
Sansecellene, nerveendene og nervene i dermis er grunnlaget for hudens sanser. Hårsekker, talgkjerteler og svettekjertler er dannet fra epidermis (overhuden) og trenger dypt ned i lærhuden (dermis).
Håret vårt vokser på lignende måte som neglene. Altså ved at celledeling skyver eldre celler oppover, samtidig som disse cellene forhornes og dør. Håret inneholder pigmenter som gir håret farge. Etter hvert som tiden går kan pigmentproduksjonen avta, og håret kan bli grått eller hvitt.
Mengden elastiske fibre minker med alderen og vår hud blir mer rynketeHvorfor får vi gåsehud?
Når vi får gåsehud kommer det av at glatt muskulatur tilknyttet hårfolliklene trekker seg sammen. Muskulaturen trekker da i hårfolliklene, og hårene reiser seg. Det autonome nervesystemet styrer denne effekten. Hos mennesker har ikke denne effekten særlig betydning, men for dyr fører det til at pelsen isolerer bedre.
Med andre ord er dette kanskje noe som henger igjen etter som evolusjonen har ført til at vi har utviklet oss, men denne funksjonen ikke lenger er nyttig for oss mennesker.
Gåsehud kommer av at glatt muskulatur tilknyttet hårfolliklene trekker seg sammenGiftstoffer og legemidler kan passere gjennom hud
Porene i huden og cellelaget i epidermis kan være inngangsport for giftstoffer og enkelte legemidler. For eksempel brukes røykeplaster for å tilføre stoffer gjennom huden og inn i blodbanen. Opptak gjennom hud varierer sterkt mellom kjemiske stoffer og med hudens tilstand; det kan ikke generaliseres til alle gasser eller metaller.
Lærhuden oppsummert
Lærhuden dermis er viktig for temperaturreguleringen, den inneholder grunnlaget for hudens sanser, gir støtte og blodforsyning til strukturer som danner hår og negler og den sørger for hudens elastisitet (elastiske fibre) og styrke (kollagenfibre).
===>>> Neste side: Underhuden (subcutis)
Kilder:
http://www.dinside.no/okonomi/ti-sannheter-om-soling/62050005
http://www.webmd.com/skin-problems-and-treatments/picture-of-the-skin#1
https://sml.snl.no/huden
Sand et al. – Menneskekroppen, kap. 3. “Fra celler til kropp”
Faglig oppdatering og videre lesning
Oppdatert 3. november 2026.
