Florence Nightingale

Studienotat om sykepleiens teori og historie. Historiske beskrivelser må leses i sin samtid og erstatter ikke dagens faglige retningslinjer.

Florence Nightingale ble født i Firenze 12. mai 1820. Hun døde 13. august 1910. Hun var en pionér for sykepleiefaget, også kjent som “the lady with the lamp”. Hennes arbeid førte til store reformer og endringer når det gjelder hygiene, renhold og sykehusdrift.

Hun er blant annet kjent for å ha etablert den første sekulære sykepleierskolen i verden (ved St. Thomas Hospital i London), og for den tiden hun jobbet ved feltsykehuset i Scutari under Krimkrigen i 1854–1856.

Bakgrunn

Florence Nightingale ble født inn i en rik britisk familie og ble oppkalt etter sin fødeby, Firenze (Florence på engelsk). Hun gjorde opprør mot kvinnerollen på den tiden hun levde, som gikk ut på å være en lydig kone for sin mann.

Hennes egen mor var opptatt av å klatre i de sosiale rangstigene. Florence Nightingale fant absolutt ingen verdi i dette sosiale spillet, og trivdes ikke spesielt godt i sosiale settinger. Hun kunne gjerne fremstå som usikker i sosiale situasjoner, og ønsket å unngå disse.

Hun påstod selv at hun ble sykepleier på grunn av det hun opplevde som et hellig kall. Da var hun rundt 16- 17 år. Dette var ifølge henne selv den første av flere lignende opplevelser i hennes liv.

Hun var tidlig aktiv i arbeid med å ta seg av de syke og trengende. Foreldrene hennes forbød henne å bli sykepleier og var mildt sagt opprørt da hun fortalte om sine ambisjoner. Hun avslo senere et ekteskapstilbud og valgte å vie seg til sitt arbeid. Hun begynte allerede som 16-17 åring å ta seg av syke og trengende i sitt nærmiljø.

Florence Nightingale blir sykepleier

Hun besøkte Kaiserswerth i Tyskland i 1850 og gjennomførte opplæring der i 1851. I 1853 tok hun en lederstilling ved en institusjon for syke kvinner i London.

Stillingen hennes var superintendent, altså leder. Det var tøffe tider med kolera utbrudd, og Nightingale gjorde forbedring av hygiene og renhold til sin misjon.

Dette førte til betydelig nedgang i dødsfall på sykehuset. Men de desidert største utfordringene i hennes liv hadde hun fremdeles foran seg.

Krimkrigen

Krimkrigen begynte i 1853 mellom Russland og Det osmanske riket. Storbritannia og Frankrike gikk inn i krigen i 1854. Krigen var brutal og i 1854 var allerede 18 000 britiske soldater innlagt på militære sykehus.

Britene hadde ikke leid inn nok ansatte og sykehusene var ikke bare kraftig underbemannet. De manglet også medisinsk utstyr og de innlagte led under umenneskelige forhold.

Så, sent på året 1854 mottok hun et brev der hun ble spurt om å samle inn et team av sykepleiere og reise til Krimkrigen for å ta hånd om syke og skadede soldater. Hun hadde bare såvidt kommet seg til hektene etter det harde arbeidet på sykehuset, men hun tok oppdraget på strak arm, samlet 38 sykepleiere, og seilte over havet etter kun få dager.

Forferdelige forhold

Ingenting kunne forberedt Nightingale og hennes team på det som møtte dem når de ankom det britiske feltsykehuset på Scutari i Konstantinopel;

Sykehuset var plassert midt i en svær kloakk, som forurenset vannet og selve sykehusbygningen. Hardt skadde og svært syke pasienter lå i egen avføring og led, mens gnagere og insekter virret mellom dem.

Det var nesten tomt for bandasjer og såpe, og antall skadde bare økte. Flere soldater døde av infeksjonssykdommer som tyfus og kolera, enn fra skader påført i slag.

The lady with the lamp

Florence Nightingale gikk målrettet til verks, og brukte all sin tid på å ta seg av pasientene. På kveldene spaserte hun rundt i de mørke gangene bærende på en lampe. Hun fikk etterhvert tilnavnet “The lady with the lamp”. Andre pasienter kalte henne bare “The angel of the crimea”.

I tillegg til å ta seg av de syke og forbedre hygiene og renhold, opprettet hun også en rekke tjenester som forbedret forholdene for de innlagte. Hun installerte for eksempel et kjøkken der det ble laget mat tilpasset til pasienter med spesielle kostholdsbehov, hun opprettet et vaskeri slik at pasienter hadde mulighet til å få vasket sengetøy, og hun opprettet et pasient- bibliotek.

Bedre sanitære forhold og færre dødsfall

Under krimkrigen forbedret Florence og hennes team av sykepleiere de uhygieniske forholdene på det britiske feltsykehuset betydelig. Dødeligheten falt etter flere tiltak. Den sanitære kommisjonens arbeid med kloakk og ventilasjon var sentralt. Nedgangen kan derfor ikke tilskrives Nightingale og sykepleierne alene.

Basert på sine observasjoner og sitt arbeid under krimkrigen, skrev Florence Nightingale en 830 siders lang rapport som analyserte hennes erfaringer, og foreslo reformer for andre militærsykehus, som også slet under dårlige forhold.

Rapporten fikk navnet “Notes on Matters Affecting the Health, Efficiency, and Hospital Administration of the British Army”. Denne boken ble starten på en total reform og restrukturering av militær sykehusdrift.

Nightingale-fondet og sykepleierskolen

Florence Nightingale returnerte til England i 1856 og ble hyllet for arbeidet sitt. Et offentlig innsamlingsfond, Nightingale Fund, finansierte videre utvikling av sykepleierutdanningen. Dette var ikke en personlig pris på 250 000 dollar.

I 1860 åpnet Nightingale Training School ved det allerede eksisterende St. Thomas’ Hospital i London. Hun grunnla altså sykepleierskolen, ikke selve sykehuset.

Nightingale ledet sykepleiefaget ut av mørket

Florence Nightingale ble etter dette en offentlig person som ble beundret og sett opp til av både fattig og rik. Det ble skrevet sanger, dikt og teaterstykker dedikert til henne. Unge kvinner ønsket å bli som henne. Selv kvinner fra de øvre klasser av samfunnet ønsket å bli som henne og søkte seg inn på skolen hennes ved St. Thomas.

Takket være Florence Nightingale var ikke lenger sykepleie et fag som overklassen fnyste av. Sykepleiefaget hadde nå blitt et hederlig yrke som folk respekterte.

Sykdommen

I løpet av sitt arbeid i Scutari pådro Nightingale seg krimfeber. Hun hadde langvarige helseplager og arbeidet i lange perioder hjemmefra, blant annet gjennom brev, rapporter og samarbeid med andre. I 1859 ga hun ut “Notes on Hospitals”, som fokuserte på hvordan man burde styre sivile sykehus. En bok som bidro til store endringer i drift av sykehus.

Under den amerikanske borgerkrigen (1861- 65) ble hun jevnlig konsultert for råd om hvordan feltsykehusene under krigen best kunne drives. Florence Nightingale forble en autoritet innen sykepleie, selv etter at hun ble sengeliggende, og vil for alltid bli husket som en pionér som ledet sykepleiefaget fra å være et uglesett yrke, som overklassen så ned på, til å bli et respektabelt yrke, som selv overklassekvinner søkte seg inn i.

I 1910, nitti år gammel, døde Florence Nightingale etter en periode med sykdom. Hennes ønske om en liten og rolig begravelse ble respektert, og familien takket nei til en offentlig begravelse. Florence Nightingale ble gravlagt på gravplassen ved St. Margarets Church, East Wellow, i Hampshire, England.