Tuberkulose

Lungene er det organet som oftest blir smittet av tuberkulose. Det nest vanligste stedet å få tuberkulose er lymfeknutene, etterfulgt av beinvev.

Den desidert vanligste er imidlertid tuberkulose i lungene. Smitte skjer særlig fra personer med aktiv tuberkulose i lungene eller strupen. Etter at lungene er angrepet kan imidlertid bakterien spre seg til alle andre organer i kroppen, som lever, nyrer og hjerne.

Utbredelse

Tuberkulose er fortsatt et stort globalt helseproblem, men forekomsten i Norge er lav. Mange tilfeller skyldes reaktivering av tidligere smitte. Risikoen øker blant annet ved nedsatt immunforsvar. FHI publiserer oppdatert norsk statistikk.

Smittemåte

Tuberkulosebakterien Mycobacterium tuberculosis overføres via luften i små aerosoler. Ved lungetuberkulose formerer bakteriene seg i lungene og danner det vi kaller et primærfokus (tuberkel, en knute).

Dersom bakteriene spres videre til hilus oppstår det lymfeknutesvulst der. Kombinasjonen av lymfeknutesvulst og primærfokus kalles for primærkompleks. Immunforsvaret kan kontrollere infeksjonen uten at bakteriene forsvinner. Ved latent tuberkulose har personen ikke aktiv sykdom og smitter ikke, men infeksjonen kan senere reaktiveres.

Miliær tuberkulose – Spredning til andre organer

Hos enkelte med nedsatt sykdomsresistens eller med andre lungesykdommer kan sykdommen på dette stadiet utvikle seg videre til miliær tuberkulose – Det vil si utbredt spredning via blodbanen med små infeksjonsfoci i lungene og eventuelt andre organer.

Sekundær lungetuberkulose

Kan oppstå hos noen pasienter opptil flere år etter dannelsen av primærkomplekset. Sekundær lungetuberkulose betyr at sykdommen blusser opp igjen på grunn av reaktivering av bakterier eller tilførsel av nye bakterier. Sykdommen kjennetegnes ved en kronisk pneumonisk (betennelse i lungene) prosess, der det dannes hulrom (kaverner) i lungene. Hyppigst i øvre del av lungene.

Personer med andre lungesykdommer og nedsatt immunforsvar er også her mest utsatt. Dårlig kosthold og høyt alkoholforbruk er andre disponerende faktorer.

Steroider og annen immunsuppressiv behandling kan aktivere en “sovende” tuberkulose bakterie. Man er derfor forsiktig med steroider og slik behandling av personer som tidligere har hatt tuberkulose.

På hvilket som helst stadie i sykdommen kan bakterien spres videre til andre organer via blodbanen, som hjernen, hjernehinnene, skjelettet, nyrene og endokrine organer.

Symptomer

Primær infeksjon

Mangler ofte symptomer
Røde ømme knuter i huden
Positiv tuberkulinreaksjon (reaksjon på antigener fra tuberkulosebakterien)

Miliær

Slapphet
Feber
Vekttap
Gjerne uten symptomer fra lungene

Kroniske former

Redusert allmenntilstand
Hoste, gjerne med blodig ekspektorat (slim)
Subfebril (lav feber)

Diagnose

Ved mistanke om aktiv tuberkulose brukes klinisk vurdering, bildediagnostikk og mikrobiologiske prøver, vanligvis luftveisprøver til PCR, mikroskopi og dyrkning. IGRA eller tuberkulintest kan vise smitte, men skiller ikke alene mellom latent og aktiv sykdom.

Behandling

Aktiv tuberkulose behandles med flere antibiotika i kombinasjon over måneder. Regimet tilpasses resistens, organ og pasient. Behandlingen styres av spesialist og krever oppfølging av effekt, bivirkninger og gjennomføring.

Antibiotikaresistens gjør behandlingen mer krevende, men betyr ikke automatisk at sykdommen er uhelbredelig. Smittevern, smitteoppsporing og melding til MSIS inngår i oppfølgingen. Behandling utenfor sykehus avgjøres etter vurdering av smitterisiko og klinisk tilstand.

===>>>Neste luftveissykdom, astma