Astma
Astma er en kronisk betennelsestilstand i luftveiene med varierende hoste, piping, tetthet i brystet og tung pust. Luftveisobstruksjonen varierer og kan ofte gå tilbake spontant eller med behandling. Symptomfrie perioder betyr ikke nødvendigvis at sykdommen er borte. Noen utvikler vedvarende obstruksjon.
Sammenheng med allergi?
Det kan være en direkte sammenheng mellom allergi og astma, men ikke nødvendigvis. For eksempel kan en person være allergisk mot et stoff uten at det utløser astma, mens en annen kan være allergisk mot det samme stoffet og hos denne personen utløses astma symptomer.
Luftallergener kan utløse astmasymptomer. Matallergi er en langt sjeldnere utløsende faktor. Hos noen personer finner man absolutt ingen sammenheng mellom astma og allergi.
Symptomene opptrer anfallsvis
Symptomene opptrer ofte anfallsvis med pustebesvær forårsaket av obstruksjon av små bronkier og bronkioler. Anfallene forårsakes av tre faktorer
- Betennelsesreaksjon i bronkialslimhinnene (som fører til ødem)
- Hyperreaktiv bronkialmuskulatur som gir forsnevring av luftveiene
- Økt slimsekresjon
Årsaker
- Arvelige faktorer
- Hos barn en del av en atopisk konstitusjon
Astma-inhalatorUtløsende faktorer
Ved astma er bronkiene overfølsomme for en del faktorer. Disse kan være mange og variere fra person til person. Det er ganske vanlig å få anfall om natten og på morgenen. Noen av de vanligste utløsende faktorene er
- Tobakksrøyk
- Luftallergener
- Miljøforurensing
- Kald luft
- Fysisk anstrengelse
- Virus
- Dyrehår
- Enkelte matvarer
- Husstøv
Symptomer
- Anfall av pustevansker, spesielt utpust
- Pipende utpust
- Seigt ekspektorat og hoste
- Cyanose – Blålig misfarging av hud og/eller slimhinner
- Kvelningsfornemmelser
- Angst og uro
Diagnose
Sykehistorien og dokumentert variabel luftstrømsbegrensning er sentrale. Spirometri før og etter bronkodilator, eventuelt PEF-registrering eller provokasjonstest, brukes etter behov. Allergitesting kan avklare utløsende faktorer. Røntgen og blodgasser er ikke rutinetester ved ukomplisert astma, men kan være aktuelle ved andre problemstillinger eller alvorlige anfall.
Behandling
Først og fremst er dialog og opplæring av pasienten viktig. Pasienten må fjerne utløsende faktorer i størst mulig grad. Om personen røyker så bør hun slutte umiddelbart. Ellers bør hun generelt forsøke å holde seg borte fra utløsende årsaker.
Medikamentell behandling
Inhalatoren velges etter alder, pustekraft og evne til å bruke den riktig. Pulverinhalator eller inhalasjonsspray med kammer kan være aktuelt. Teknikken må kontrolleres regelmessig. En forstøver lager små væskedråper (aerosol), ikke vanndamp.
De viktigste medikamentene er
- Inhalasjonssteroider (ICS): Demper betennelsen og forebygger alvorlige anfall. Voksne og ungdom skal ha behandling som inneholder ICS, også ved milde symptomer.
- Beta2-agonister: Utvider bronkiene. Lavdose ICS-formoterol brukes ofte ved behov, eventuelt også fast, etter behandlingsplan. Langtidsvirkende beta2-agonist skal ikke brukes alene ved astma. Skjelving og hjertebank kan forekomme.
- Tilleggsbehandling: Leukotrienreseptorantagonist, langtidsvirkende antikolinergikum eller biologiske legemidler kan være aktuelt hos utvalgte pasienter. Teofyllin og kromoglikat er ikke sentrale standardvalg i dagens behandling.
Behandlingen tilpasses sykdomskontroll og risiko. Pasienten bør ha en skriftlig plan for forverring. Ved alvorlig pustebesvær, problemer med å snakke, blå lepper eller sløvhet må akutt hjelp tilkalles.
Faglig oppdatering og videre lesning
Oppdatert 4. november 2026.
