Hjertets funksjon
Uten hjertets funksjon vil vi dø innen få minutter. For å forstå hjertets funksjon fullt ut blir enkelte av tingene fra de forrige sidene repetert under.
- Det er alltid et aksjonspotensial som utløser kontraksjoner hos hjertet
- Hjertets muskelceller finner vi i myokardet i hjerteveggen. Det er disse som sørger for at hjertet slår. Disse muskelcellene har evnen til å trekke seg sammen rytmisk uten nervestimulering. Dette kommer av at enkelte muskelceller i hjertet har evnen til å depolarisere seg automatisk og slik skape et nytt aksjonspotensial
- Dette skjer raskest i sinusknuten, en liten samling av omdannete celler i høyre forkammer i hjertet
- Når aksjonspotensialet utløses her, sprer det seg i resten av muskulaturen i hjertet
- Selv om andre celler også har denne evnen, har det vanligvis lite å si, fordi sinusknutens pacemakerceller utløser aksjonspotensialet før de andre cellene er tilstrekkelig depolarisert
- Sinusknuten fungerer som hjertets pacemaker (frekvens- bestemmer)
Væske strømmer fra områder med høyt trykk til områder med lavt trykk. Hjertets funksjon er her å skape trykkforskjeller slik at blodet kan strømme gjennom sirkulasjonssystemet.
Aksjonspotensialer, som vanligvis utløses i sinusknuten (andre deler av ledningssystemet kan danne erstatningsrytmer ved svikt), forplanter seg gjennom hjertets muskelceller og får hjertet til å kontrahere.
Dette skjer først i atriene, deretter i ventriklene. Ventriklene står for hoveddelen av pumpearbeidet. Både høyre og venstre hjertehalvdel er nødvendige, og atrienes kontraksjon bidrar til ventrikkelfyllingen.
Hjertets funksjon og sinusknuten
Hjertet slår regelmessig fordi sinusknuten utløser aksjonspotensialer med jevne mellomrom. Hvis sinusknuten svikter, kan andre deler av ledningssystemet danne en langsommere erstatningsrytme. Dette er ikke alltid tilstrekkelig til å opprettholde sirkulasjonen.
Hjertets sykluser
Hjertets sykluser deles inn i to deler; diastolen og systolen
- Diastolen – Når ventriklene er avslappet, hjertet fylles med blod. Hjertets hvilefase.
- Systolen – Perioden der ventriklene kontraherer, pumper blodet ut av hjertet. Hjertets arbeidsfase.
En hjertesyklus består altså av en systole og en diastole. Diastole og systole- begrepene brukes om periodene i hjertets syklus der ventriklene er hhv avslappet (diastole) og kontrahert (systole). Venstre ventrikkel pumper til hovedkretsløpet, mens høyre ventrikkel pumper til lungene. Begge er nødvendige.
Diastole: Ventriklene slapper av og fylles med blod
Det er imidlertid også vekselsvise kontraksjoner og avslapnings- faser i atriene. Atriekontraksjonen foregår mot slutten av diastolen og atriene slapper av under systolen. Det vil si når ventriklene kontraherer.
Under diastolen fylles ventriklene i hjerte med blod (atriene kontraherer mot slutten av diastolen og ventriklene slapper samtidig av). Hos en frisk person i hvile skjer mesteparten av fyllingen passivt. Atriekontraksjonen bidrar ofte med omtrent 20–30 %, men andelen varierer med blant annet puls og ventrikkelfunksjon.
Atrieflimmer er ikke ufarlig selv om mye av ventrikkelfyllingen skjer passivt. Tilstanden kan gi symptomer, forverre hjertesvikt og øke risikoen for blodpropp og hjerneslag. Betydningen av tap av atriekontraksjon varierer mellom personer.
Trykket i aorta er under diastolen høyere enn trykket i venstre ventrikkel, derfor lukker aorta-klaffen seg under diastolen.
Systole: Ventriklene kontraherer
- Når ventriklene begynner å kontrahere, stiger trykket over atrietrykket og AV-klaffene lukkes. En kort stund er alle klaffene lukket.
- Når ventrikkeltrykket overstiger trykket i aorta og lungearterien, åpnes aorta- og pulmonalklaffen og blodet drives ut.
- Når trykket i ventriklene synker igjen mot slutten av systolen slik at det blir lavere i ventriklene enn i aorta, lukkes aorta-klaffen.
- Når trykket så etterhvert også blir lavere i ventriklene enn i atriene åpnes AV-klaffene og en ny syklus starter ved at blod flommer fra atriene og inn til ventriklene.
Arterieveggene består av elastiske fibre og strekker seg når trykket øker under systolen. Motstanden fra arterieveggene er derfor stor også under diastolen.
Disse veggene er alltid litt eller mye strukket. Arterietrykket opprettholdes dermed også under diastolen, når aorta-klaffen er lukket.
Hjertelyder
Det kommer to lyder fra hjerte på grunn av vibrasjoner ifm lukking av de forskjellige hjerteklaffene.
Første hjertetone: Den første kommer under lukking av AV- klaffene, dvs under start av systolen. Dette kalles første hjertetone.
Andre hjertetone: Høres når klaffene mellom de fraførende arteriene arteria pulmonalis og aorta lukkes. Markerer slutten på systolen og starten på diastolen.
Til slutt en del forskjeller på vener og arterier. Dette er ofte eksamens- spørsmål på sykepleie og medisin- eksamener første år.
| Arterier og arterioler | Vener og venyler |
| Tykt muskellag | Tynt muskellag |
| Bidrar til regulering av blodtrykket | Rommer mye blod. Endret venetonus påvirker venøs retur og dermed sirkulasjonen |
| Høyt trykk | Lavere trykk |
| Høyt oksygeninnhold (unntatt lungearterien) | lavt oksygeninnhold (unntatt lungevenen) |
| Leder blodet fra hjertet | Leder blodet til hjertet |
| Har ikke klaffer | Kan ha klaffer |
| Rødt støtvis blod ved blødning | Sildrende mørkere blod ved blødning |
| Ligger ofte beskyttet i dypere vev, men også overfladiske arterier finnes | Finnes både overfladisk og dypt |
=== >>> Hjerte- og karsykdommer
Faglig oppdatering og videre lesning
Oppdatert 3. november 2026.
