Blodtrykksmedisiner_Hjertemedisiner300x130

Hjertemedisiner (blodtrykksmedisiner)

Hjerte- og blodtrykksmedisiner har ulike virkemåter. Utviklingen har fortsatt etter 1980- og 1990-tallet, blant annet med ARNI og SGLT2-hemmere ved hjertesvikt. Her gjennomgås fem sentrale grupper blodtrykksmedisiner; oversikten omfatter ikke alle hjertemedisiner.
De fem gruppene som omtales her er

Diuretika
Antiadrenerge
Kalsiumantagonister
ACE- hemmere
AII – blokkere

5 grupper antihypertensiva (blodtrykksmedisiner)

1. Diuretika

Virkning
Diuretika er medikamenter som øker natriumutskillelsen i nyrene. Osmose fører da til at væske trekkes ut og urinvolumet øker. Diuretika vil slik redusere væskemengde i vevene. Dermed går blodvolumet ned. Da synker også blodtrykket. Diuretika vil også kunne hjelpe på ødemer.

Bivirkninger
Kan gi impotens, urinsyregikt og ortostatisk (postural) hypotensjon (svimmelhet når man reiser seg).

Tiazider og tiazidlignende legemidler er selv diuretika og brukes ofte ved hypertensjon, alene eller i kombinasjon. Tiazid reduserer blodvolum og karmotstand.

Tiazid brukes ofte med god virkning hos eldre mennesker med ren hypertensjon, og ofte i kombinasjon med andre medisiner.

Hurtigvirkende loop- diuretikum er et annet blodtrykkssenkende legemiddel. Slyngediuretika brukes særlig ved væskeoverskudd og hjertesvikt, og er ikke vanlig førstevalg ved ukomplisert hypertensjon.

2. Adrenerge blokkere

Dette er alfa- og beta- blokkere som blokkerer alfa- og beta- reseptorene. Alfa- og beta- reseptorer er mottakere for adrenalin og noradrenalin. Adrenerge blokkere hindrer dermed virkningen til adrenalin og noradrenalin. Alfablokkerne vider ut blodårene mens beta-blokkerne virker beroligende direkte på hjertet.

Alfa- blokkere

Alfa₁-reseptorer finnes blant annet i glatt muskulatur i blodkar.

Virkning
Selektive alfa 1- reseptorblokkere gir vasodilatasjon, det vil si utvidelse av blodkarene og dermed lavere perifer motstand og lavere blodtrykk.

Bruk
Alfablokkere kan brukes som tilleggsbehandling, men er ikke vanlig førstevalg ved hypertensjon.

Beta- blokkere

Beta₁-reseptorer finnes særlig i hjertet og i nyrenes reninproduserende celler.
Beta 2- reseptorene finnes bronkialmuskulatur i lungene og i uterus (livmoren).

I hjertemedisin snakker vi om beta 1- blokkere, det er disse som virker på sirkulasjonssystemet og blodtrykket. Vi har både beta₁-selektive og ikke-selektive betablokkere. Ikke-selektive beta-blokkere virker også på beta 2 reseptorene som finnes i bronkialmuskulaturen i lungene og i livmoren og kan forverre obstruktive lungesykdommer som astma. Valget avhenger av indikasjon og risiko, blant annet for bronkospasme.

Virkning

Selektive beta 1- blokkere setter ned hjertets slagkraft og frekvens. Ikke selektive beta-blokkere virker som selektive men forverrer obstruktive lungelidelser som astma. De gir dermed lavere minuttvolum, BT og mindre O2 behov
Kombinasjon av alfa 1- og ikke selektive beta- blokkere virker kardilaterende. De får altså musklene i blodårene til å slappe av. Den perifere motstanden blir dermed mindre og blodtrykket synker

Bruk

Beta- blokkere brukes ved coronarsykdom (sykdom som skyldes innsnevring eller blokkering av hjertets kransarterier)
Etter hjerteinfarkt når indikasjonen tilsier det, særlig ved redusert venstre ventrikkelfunksjon eller annen relevant hjertesykdom
Brukes også ved hjertesvikt, arytmier m.m.
Noen beta- blokkere har også alfa- blokkerende effekt

Bivirkninger beta-blokkere

Anstrengelser kan bli tyngre enn før. Dette grunnet at hjertefrekvens og slagstyrke holdes nede
Tretthet ved noen anledninger
Personer med astma må være forsiktig med beta-blokkere
Svimmelhet
Mareritt
Mage- og tarmplager
Impotens

3. Kalsiumantagonister

Kalsiumantagonister hemmer kalsiumioners strøm inn i cellene. Hovedsaklig i glatte muskelceller i karveggene og i myokardcellene (hjertemuskulaturen) i hjertet.

Virkning

Gir god vasodilatasjon av arteriolene. Dermed synker perifer motstand og blodtrykk
Verapamil og diltiazem kan redusere hjertets kontraksjonskraft
Verapamil og diltiazem reduserer hjertefrekvens og AV-overledning; dette gjelder ikke generelt for amlodipin

Bivirkning

Hodepine
Ødem
Rødme

Bruk

Dihydropyridiner som amlodipin er et vanlig valg ved hypertensjon, særlig hos eldre og i kombinasjon med andre legemidler
Det er spesielt vanlig å bruke Amlodipin som kalsiumantagonist
– Amlodipin virker mer perifert i sirkulasjonssystemet enn andre kalsiumantagonister som verapamil og diltiazem (se under).
Ikke-dihydropyridiner har antiarytmisk effekt og brukes mye ved arytmier
– Disse medisinene virker mer sentralt på hjertet og mindre perifert i sirkulasjonssystemet
– Vanlige slike medisiner er verapamil og diltiazem

4. ACE (Angiotensin Converting Enzyme) – hemmere

Virkning

Reduserer omdannelsen av Angiotensin 1(A1) til Angiotensin 2(A2). ACE- hemmere gjør altså at Angiotensin Converting Enzyme , som har i oppgave å omdanne AI til AII, ikke fungerer
Gir vasodilatasjon
Reduserer frisetting av aldosteron fra binyrene, noe som gir redusert blodvolum

Bivirkning
Hoste

Bruk

ACE- hemmere er gode BT- medisiner og kan brukes som førstevalg ved ukomplisert hypertensjon
ACE- hemmere brukes ofte sammen med diuretukum
ACE-hemmer eller ARB er særlig aktuelt ved diabetes med hypertensjon og albuminuri; ikke alle med diabetes skal automatisk ha dette
Rundt 15% av pasientene får tørrhoste
Man skal være spesielt obs ift ACE- hemmere ved nyresvikt

5. A II- blokkere

Angiotensin II-reseptorblokkere (ARB) er et vanlig førstevalg ved hypertensjon. Angiotensin II blokkere legger seg på reseptorene i målorganer som angiotensin II vanligvis vil feste seg på og opptar disse. Når Angiotensin II så kommer i nærheten vil det ikke feste seg men istedet flyte videre i blodbanen.

Virkning

A II- blokkere hindrer effekten av RAS (Renin- Angiotensin- Systemet)
De hemmer selektivt angiotensin II – reseptorene på målorganer
De gir vasodilatasjon

Bivirkning
Ortostatisk hypotensjon

Bruk

A II- blokkere har samme indikasjoner som ACE- hemmere
Har god effekt på hypertensjon
Tolereres ofte godt, men kan gi hyperkalemi, blodtrykksfall og endring i nyrefunksjon
Sekundær hypertensjon

Valg av antihypertensiva

Når man vurderer valg av antihypertensiva (blodtrykksmedisin) skal man alltid vurdere utfra total risikofaktor (kardiovaskulær risiko).

Dersom flere risikofaktorer er tilstede må man være mer nøyaktig med reguleringen, samt starte behandling tidligere. Det kan derfor ta litt tid å finne den beste behandlingen for den aktuelle pasienten.

Fem risikofaktorer blir kartlagt hos alle som mistenkes for hjerte/karsykdom

Hypertensjon
Diabetes mellitus
Røyking
Kolesterolnivå (balanse mellom HDL- og LDL- kolesterol)
Arv/familie/fedme

Sekundær hypertensjon behandles likt som primær hypertensjon, men den underliggende sykdom må da også behandles.

For å forstå fullt ut hvordan blodtrykksmedisin fungerer er det viktig å forstå hvordan den viktigste blodtrykksreguleringsmekanismen i kroppen fungerer.

Dette systemet kalles renin–angiotensin–aldosteron-systemet (RAAS). Les om kroppens blodtrykksreguleringsmekanisme på linken under.

=== >>> Neste side: renin–angiotensin–aldosteron-systemet

Viktige kontroller

ACE-hemmere og ARB krever kontroll av kalium og nyrefunksjon og skal ikke brukes i svangerskap. De kombineres normalt ikke med hverandre. ACE-hemmere kan gi angioødem. Diuretika kan gi elektrolyttforstyrrelser. Verapamil og diltiazem krever særlig forsiktighet sammen med betablokker og unngås vanligvis ved redusert ejeksjonsfraksjon.