Hva er blodsukker?

Blodsukker, eller blodglukose, er mengden glukose som til enhver tid finnes i blodet ditt. Når du spiser mat som inneholder karbohydrater, brytes mye av dette ned til glukose i tarmen.

Glukosen tas så opp i blodet, og blodsukkeret stiger. Glukosen fraktes videre rundt i kroppen og brukes som energi i cellene. Noe kan også lagres som glykogen i lever og muskler.

Kroppen kan i tillegg lage og frigjøre glukose mellom måltidene. Blodsukkeret vårt er nøye regulert gjennom hele døgnet, også når vi ikke spiser.

Hva er høyt og lavt blodsukker?

For høyt blodsukker kalles hyperglykemi, mens for lavt blodsukker kalles hypoglykemi. Vedvarende høyt blodsukker over tid kan skade kroppen og er et viktig kjennetegn ved diabetes. Det er blant annet hormonet insulin som bidrar til å regulere blodsukkeret.

Dette skjer omtrent slik:

1. Du spiser mat som inneholder karbohydrater.
2. Karbohydratene brytes ned til blant annet glukose i tarmen.
3. Glukosen tas opp i blodet og blodsukkeret stiger.
4. Bukspyttkjertelen frigjør insulin.
5. Insulin hjelper glukosen ut av blodet og inn i cellene, der den kan brukes som energi eller lagres.

Insulin bidrar altså til å holde blodsukkeret innenfor et normalt område.

Les mer om karbohydrater her ⟶
Les mer om insulin her ⟶

Blodsukker og raske karbohydrater

Hvor mye og hvor raskt blodsukkeret stiger påvirkes både av hvilke karbohydrater du spiser og hvor mye du spiser av dem. Rekkefølgen på det du spiser i et måltid kan også påvirke blodsukkerstigningen.

Dersom du spiser protein- og fettkilder først og deretter karbohydrater, kan blodsukkerstigningen bli lavere enn om du spiser karbohydratene først.

I et lavkarbokosthold er vi likevel tydelige på hvilke matvarer vi reduserer eller utelater. Et måltid blir for eksempel ikke lavkarbo eller ketogent bare fordi du spiser karbohydratene til slutt.

Særlig sukker, lyst mel og andre raffinerte karbohydrater kan gi en rask og kraftig blodsukkerstigning. Da må kroppen også frigjøre mer insulin for å få blodsukkeret ned igjen. Hyppige inntak av denne typen mat kan gi større og hyppigere svingninger i blodsukkeret gjennom dagen.

Når du reduserer mengden karbohydrater, blir blodsukkerstigningen etter måltidene mindre. Dette er en av de viktigste effektene av lavkarbo og ketogent kosthold.

Et jevnere og mer stabilt blodsukker er gunstig for de fleste, og særlig for personer med enkelte sykdommer. Blant annet kan det være svært gunstig ved insulinresistens, prediabetes og diabetes type 2.

For mange er stabilt blodsukker også noe de merker i hverdagen. Et jevnere blodsukker kan blant annet gi jevnere energi og mindre sult mellom måltidene.

Blodsukker, insulin og fettlagring

Når blodsukkeret stiger, øker produksjonen av hormonet insulin. Insulin hjelper kroppen med å bruke og lagre energien fra maten. Når insulinnivået er høyt, reduseres samtidig frigjøringen av fett fra fettcellene. Kroppen prioriterer da i større grad å bruke glukose som energi.

Spiser du mye sukker og raffinerte karbohydrater gjennom dagen, kan du derfor få hyppige perioder med høyere blodsukker og insulin. Når karbohydratinntaket reduseres, blir insulinresponsen vanligvis mindre, og kroppen får lettere tilgang til lagret fett som energikilde.

Dette er en av grunnene til at lavkarbo og ketogent kosthold kan være gunstig ved vektnedgang og ved problemer med blodsukkerreguleringen.

Diabetes

Diabetes er en sykdom der blodsukkeret blir for høyt fordi kroppen ikke klarer å regulere det normalt.

Ved diabetes type 1 angriper immunforsvaret cellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin. Kroppen produserer derfor svært lite eller ikke noe insulin, og insulin er nødvendig behandling ved diabetes type 1.

Ved diabetes type 2 virker insulinet dårligere enn det skal. Dette kalles insulinresistens. I starten produserer kroppen ofte mye insulin for å kompensere for dette. Etter hvert kan også kroppens egen insulinproduksjon bli utilstrekkelig.

Et kosthold som ofte gir høyt blodsukker, særlig mye sukker og raffinerte karbohydrater, kan sammen med andre livsstilsfaktorer som overvekt, lite fysisk aktivitet og genetisk sårbarhet bidra til insulinresistens og utvikling av diabetes type 2.

Langvarig høyt blodsukker øker også risikoen for en rekke andre komplikasjoner, blant annet:

• hjerte- og karsykdom
• nyreskade
• nerveskade
• skader på øynene

Derfor er god blodsukkerkontroll svært viktig, særlig ved diabetes.

Lavkarbo og diabetes

Siden karbohydrater er næringsstoffet som påvirker blodsukkeret mest direkte, er det naturlig at en reduksjon i karbohydrater vil gi lavere blodsukkerstigning og ofte jevnere blodsukker.

Ikke minst ved diabetes type 2. Mange opplever lavere blodsukker, mindre behov for insulin og andre blodsukkersenkende medisiner og bedre langtidsblodsukker når de reduserer karbohydratinntaket.

For enkelte kan behovet for medisiner reduseres betydelig. Dette er også grunnen til at du må være forsiktig dersom du allerede bruker insulin eller andre medisiner som kan senke blodsukkeret.

Når karbohydratinntaket reduseres, kan den gamle medisindosen bli for høy. Har du diabetes og ønsker å begynne med et strengt lavkarbo- eller ketogent kosthold, bør du måle blodsukkeret og vurdere å gjøre dette i samarbeid med lege eller annet kvalifisert helsepersonell.

Hva er føling?

Føling er et vanlig navn på hypoglykemi, altså for lavt blodsukker. Vanlige symptomer kan være:

• skjelving
• svette
• sult
• uro
• svimmelhet
• forvirring

Hvis personen er våken og kan svelge, kan raskt opptakbare karbohydrater brukes for å få blodsukkeret opp igjen, for eksempel juice, vanlig brus eller druesukker. En vanlig anbefaling er rundt 15 gram raske karbohydrater og ny kontroll etter omtrent 15 minutter.

Hvis personen er bevisstløs eller ikke klarer å svelge, skal du ikke gi mat eller drikke i munnen. Da er det fare for at personen setter det i halsen. Ring 113 og bruk glukagon dersom dette er tilgjengelig og du vet hvordan det brukes.

Les mer om føling og tiltak på Diabetesforbundets nettsider

Hva er normalt blodsukker?

Blodsukkeret varierer gjennom dagen og påvirkes blant annet av mat, aktivitet, stress, sykdom og medisiner. Fastende blodsukker hos friske ligger vanligvis i et relativt smalt område. Ved utredning av diabetes brukes bestemte grenseverdier for fastende blodsukker og langtidsblodsukker, HbA1c.

For personer med diabetes settes målverdier individuelt. Mange har som mål å ligge omtrent mellom 4 og 6 mmol/l fastende, men dette må tilpasses den enkelte.

Oppsummert

Blodsukker er glukosen som finnes i blodet ditt, og kroppen regulerer dette nøye. Karbohydrater påvirker blodsukkeret mer direkte enn fett og protein, og særlig sukker og raffinerte karbohydrater kan gi raske og store blodsukkerstigninger.

Et stabilt blodsukker er gunstig for helsen. Det gir mindre behov for store insulinutskillelser etter måltidene og er spesielt viktig for personer med insulinresistens og diabetes. Det er også en viktig grunn til at lavkarbo og ketogent kosthold kan være så effektivt for mange.

Når karbohydratinntaket reduseres, blir blodsukkerstigningen og insulinbehovet etter måltidene mindre, og kroppen får lettere tilgang til fett som energikilde. For personer med problemer med blodsukkerreguleringen kan dette gi betydelige helsefordeler. Samtidig må medisiner tilpasses dersom du bruker insulin eller andre blodsukkerregulerende legemidler.