Angst – forklaringsmodeller

Her presenteres historiske og nyere forståelsesmodeller. Filosofiske og psykoanalytiske tolkninger må skilles fra dokumenterte årsaker og behandlingsmetoder.

Noen forklaringsmodeller på angst

Eksistensielt syn – Rollo May og Kierkegaard

Rollo May sin brede definisjon på angst er at “det er en reaksjon på frykt som oppstår når personen opplever en trussel mot noe verdifullt som han oppfatter som sentralt i tilværelsen”.

Truslene kan gjelde livet (dødsangst), relasjoner til betydningsfulle andre (separasjonsangst), å mislykkes med en oppgave (prestasjonsangst) mm. Eksistensialistene er opptatt av den eksistensielle angsten.

I dette eksistensielle perspektivet vektlegges angst for tomhet og mangel på mening. Konfrontering med død, meningsløshet og isolasjon kan skape angst. Dermed vil ingen mennesker unngå å møte angsten, fordi vi alle stilles overfor livets grenseområder.

Kierkegaard mener at en normal, positiv angst oppstår når mennesker blir klar over sitt ansvar og sin frihet ift valgmuligheter i livet. Den sykelige angst er den onde angsten som er en følge av at man ikke våger å se sitt sitt liv fullt av frihet og trekker seg tilbake fra valg og ansvar. Eksistensiell angst kan oppfattes som uttrykk for en reflektert erkjennelse der livet blir vurdert på bakgrunn av døden som perspektiv.

Vekst mot frihet er avhengig av evnene til å tåle angsten som følger med valgene. Dersom man ikke tar valg for på den måten å beskytte seg mot angsten, vil det føre til at livet blir innsnevret og tomt, ifølge Kierkegaard (gjengitt i Hummelvoll, kap om angst). Dette vil igjen føre til at angsten lettere vil dukke opp.

Til forskjell fra dyr har vi mennesker en frihet til å reflektere og gjøre bevisste valg. Kierkegaard mener at vi vil føle angst når vi blir bevisste på denne friheten, og de enorme valgmuligheter og ansvar vi har i livet. Når man våkner opp til denne sannheten og ikke lenger tar livet for gitt, vil man kunne oppleve det vi kaller eksistensiell angst.

Psykoanalytisk syn – Freud

Freud mente angst var et uttrykk for en emosjonell konflikt mellom to av personlighetens instanser: Id (driftene ) og super- ego (samvittighet, kulturelt antatte normer). Den tredje instansen, ego fungerer som en megler mellom disse to andre instansene, mellom lyst og moral.

Læringsteoretisk syn – Stuart

Noen mener at angsten er resultat av frustrasjon, det vil si at det er noe som hindrer en i å oppnå et ønsket mål. Utløsende faktor kan ligge i individet eller være en ytre faktor.

En person som får sparken fra jobben sin på grunn av nedgang i samfunnsøkonomien med påfølgende nedskjæringer, vil kunne få angst fordi han ikke lenger kan oppfylle sine mål om å være forsørger, ha økonomisk sikkerhet, en jobb han er stolt av etc.

En ung mann har satt seg urealistisk høye mål karrieremessig, men det vil være umulig for ham å nå disse og han er frustrert over dette. Dette er et eksempel på frustrasjon som leder til angst trigget av ytre omstendigheter, og et eksempel på det samme trigget av indre faktorer.

Andre læringsteoretikere mener angsten er tillært på grunn av et medfødt behov for å unngå smerte. Stuart mener at mennesker som blir utsatt for sterk frykt tidlig i livet vil tendere til å vise angst senere i livet. Barn som ser sine foreldre reagere med angst vil også selv stå i fare for å utvikle angst.

Kognitiv modell – Kognitiv terapi

Kognitive modeller undersøker samspillet mellom tanker, kroppslige reaksjoner, atferd og situasjon, særlig hva som opprettholder angsten. Ved panikklidelse er katastrofetolkning av kroppslige symptomer en sentral modell. Andre angstlidelser kan ha andre vedlikeholdende mekanismer.

Som at hjertebank betyr hjerteproblemer, svimmelhet at man mister forstanden etc. Det kan føre til at de unngår situasjoner som fremprovoserer symptomene, men dette kan føre til isolasjon og redusert funksjonsevne.

Kognitiv atferdsterapi, ofte med tilpasset eksponering, har dokumentert effekt ved flere angstlidelser. Behandlingen planlegges sammen med pasienten.