Behandling av mani
En episode med mani øker faren for tilbakevending av lidelsen. Det er derfor viktig å finne behandling som er forebyggende. Det vil være av betydning å oppdage lidelsen og sette i verk tiltak så tidlig som mulig.
Behandling i akuttfasen
Hvor stor påvirkning lidelsen har på en pasient i psykiatrien vil påvirkes av i hvilken grad de profesjonelle makter å forstå fenomenet mani, samt deres evner til å nærme seg personens selvforståelse og opplevelse av sin egen situasjon.
For å bidra til å hjelpe lidelsen vil både empatisk forståelse og faglig innsikt være en fordel. Det vil være viktig å forstå hva det er som kan hjelpe den maniske gjennom en turbulent periode med verdighet og integritet.
En episode med mani øker faren for tilbakevending av lidelsen.Behandlingsgrunnlag
Behandling skal bygge på samarbeid mellom pasient, helsepersonell og pårørende (dersom pasienten samtykker til dette). Pasienten skal føle seg trygg og respektert.
Det er viktig å lytte til pasienten og hans behov og ønsker i en vanskelig situasjon. Behandlingen må tilpasses individuelt til den enkelte pasient.
Det kan være krevende å være sykepleier for en manisk person. Man kan ofte bli skjelt ut, tilsynelatende uten grunn, truslene kan sitte løst og pasienten kan oppføre seg devaluerende der han høylytt kritiserer den ansatte og peker på sider ved dennes personlighet, som usikkerhet, frykt og holdninger.
Ustabile relasjoner i en vanskelig fase
Ved mani kan vurderingsevne, impulskontroll og tillit variere. Pasienten kan gi ulike uttrykk til forskjellige ansatte. Det bør ikke automatisk tolkes som bevisst manipulasjon. Personalet bør undersøke behovene bak atferden og bruke tydelige, respektfulle rammer.
Godt personalsamarbeid er essensielt
Det er da viktig med en god og åpen dialog mellom personalet, der man legger eget ego til side og fokuserer på hva som er best for pasienten. Personalet bør samkjøres i forhold til regler, grensesetting og behandling så tett som overhodet mulig.
Erfaring viser at pasienten vil profitere på en samkjørt personalgruppe der han ikke “får lov til noe av en og noe av andre”. Det er viktig med god kunnskap om lidelsen og dens ytringsformer for å skape forståelse for den enkeltes behov og hvilke tiltak som kan hjelpe på å gjøre den maniske fasen så kort som mulig.
Mål for behandling av mani
(Fra Hummelvoll)
- At stemningsleie er preget av moderasjon og relevans i forhold til situasjonen
- At personen støttes gjennom perioden ved å lindre lidelsens ulike uttrykk
- At personen utvikler realistisk selvvurdering og tro på egen bedringsprosess
- At personen får et meningsfylt forhold til sykdomsopplevelsen
- At personen opprettholder kontakt med sitt nettverk på en god måte
Behandling med medikamenter
I akuttfasen brukes ofte antipsykotiske legemidler og eventuelt stemningsstabiliserende behandling. Valget avhenger av symptomer, tidligere effekt, kroppslig helse og risiko. Behandling av mani og bipolar depresjon er ikke identisk.
Litium kan forebygge tilbakefall, men har et smalt terapeutisk område og er ikke et legemiddel uten viktige bivirkninger. Blodkonsentrasjon, nyrefunksjon, stoffskifte og relevante interaksjoner må følges. Enkelte antiepileptika brukes ved bipolar lidelse, men ikke alle virker mot akutt mani. Valproat har alvorlige reproduktive risikoer og særskilte begrensninger.
Ro, søvn, mat og væske, vurdering av somatisk tilstand og en plan for tilbakefall inngår. Behov for innleggelse avgjøres av alvorlighetsgrad og sikkerhet. Tvang kan ikke begrunnes i diagnose alene.
Alliansebygging
For å nå disse målene er det viktig med en god allianse med pasienten. En god allianse forutsetter at pleieren møter personen med respekt og aksept, og at han er tålmodig og forståelsesfull for lidelsens ulike uttrykk.
Med en god allianse kan man begynne på et godt samarbeid for behandling av og lindring av lidelsen (de fire lidelsesaspektene; Sosiale lidelser, pleie- og behandlingslidelser, eksistensielle lidelser og sykdomslidelser).
Man må støtte personen underveis slik at han kan komme til rette med sin situasjon. Da er det viktig med en utforskende holdning fra personalet, slik at man sammen kan finne ut av hva det er som lindrer lidelsen og fremmer funksjonsevne.
Kortsiktige mål
Det er også viktig å definere kortsiktige mål for pasientens behandlingsopphold. Det kan dreie seg om ting som
- At personens kommunikasjon er forståelig og adekvat
- At personen klarer å uttrykke sinne, frustrasjon og følelser på en akseptabel måte
- At personen makter å ta vare på egne behov og ta hensyn til andres behov
- At egen hygiene ivaretas
- At personen klarer å samarbeide med familie og pårørende
- At personen klarer å gjennomføre spesielle oppgaver med konsentrasjon
Faglig oppdatering og videre lesning
Oppdatert 4. november 2026.
